Hjartros

Jeg elsker å starte med nye prosjekter, men den følelsen av å bli ferdig med noe er utrolig deilig. Den er liksom avsluttende, at jeg har mestra noe, og jeg innrømmer gladelig også at jeg elsker å dele det på instagram og å få hjerter og kommentarer.  Og denne følelsen er enda sterkere når det er mitt eget mønster som blir ferdig.

Hjartros bare måtte hete det den heter på grunn av selbumønsteret den er tilpassa etter. Etter å ha bladd gjennom det fantastiske oppslagsverket som er Selbuvotter av Anne Bårdsgård endte jeg opp på siden med hjartros-mønstre, som har fått sitt navn på grunn av at de består av hjerter eller at de ligner på hjerter. Mønsteret jeg valgte var litt annerledes enn de andre, fordi det var helt sammensatt, og jeg satte meg ned og begynte å fjerne og legge til, og tilpasse det til en ovenfra-og-ned genser med rund sal.

Garnet fikk bli Pickles extra fine merino som jeg kjøpte på salg, fargene kitt og gresskar. Jeg strikker sjelden med denne typen merino til meg selv, men resultatet ble skikkelig bra og jeg er fornøyd med garnet!



Etter en del pusling med økninger - ikke bare bare! Var det klart for den enkle delen, nemlig strikkinga! Bærestykket gikk fort, det er ganske typisk meg.




For å forbedre passformen på genseren la jeg inn forkortede rader i nakken, før jeg begynte med mønsteret. Neste gang vil jeg nok legge inn forkortede rader rett under bærestykket også, fordi den ble fortsatt littegrann kort i ryggen, synes jeg. Jeg la også inn fellinger og økninger i midjepartiet.

Etter bærestykket tok det hele selvfølgelig litt lengre tid, fordi glattstrikk. Men jeg kom da i mål til slutt.




Og la meg bare si. Denne genseren er ALT. Jeg er så fornøyd. Passformen ble så bra, og genseren ligger så fint over skuldrene. Etter vask ble garnet elastisk, men det draperer fortsatt flott. Og med løpelengde på 140 m/50 gram, er genseren lett og god også!




Lua jeg har på meg er forøvrig Habitat av Jared Flood/Brooklyn Tweed.

Jeg fikk gode tilbakemeldinger på Hjartros på Koftegruppa på facebook, og på instagram. Det blir nok et mønster, men på grunn av at mønsteret spenner over så mange masker (30) blir mønsteret på kofteform. Det vil bli både i worsted/dk og sport/fingering. Jeg gleder meg!

Men først er det mange andre ideer jeg må gjennom...

Votter, treningsbestikkelser og alpakkabeleggdille

En god stund nå, men spesielt etter jeg blei sjuk i slutten av november, har jeg vært vitne til mitt eget kroppslige forfall. Det kreves ingen medisinsk utdannelse for å forstå at når selv det å stå opp av senga er en utfordring, så blir man ikke akkurat i bedre form. I det siste har i heldigvis den biten falt litt mer på plass - tur med Arya har jeg klart å gå regelmessig, men det går ikke akkurat så fort med en hund som skal snuse på noe hver tredje meter. Pulsen måtte opp, og endelig har jeg klart å finne litt giv til trening.

For å gi meg selv enda mer motivasjon, har jeg gitt meg selv en utfordring - eller en bestikkelse? Den går ut på at hvis jeg greier å trene to ganger i uka i fire uker, skal jeg få kjøpe noe nytt garn. Jeg har selvfølgelig allerede planlagt hva det skal være, så nå er det bare å stå på! Med trening er det her snakk om styrke og utholdenhet på treningssenter. Hvis jeg bare greier å trene én dag, kan jeg gå 10 000 skritt i tre dager i tillegg. Det pleide å være lett som en plett før, men nå er det mildt sagt en utfordring. Fitbiten og garngulrota hjelper på motivasjonen, og selvfølgelig den følelsen jeg får av å trene. Jeg føler meg som en hykler der jeg står i vektløfterskoene mine og tar 30 kg i knebøy, men sånn må det bli!

Jeg synes faktisk jeg er veldig flink til å slanke garnlageret mitt (å slanke kroppen orker jeg ikke å tenke på nå, selv om den er tyngre), men det kom jo mye garn inn i lageret etter jeg var i Kongsvinger og hentet derfra, også er det jo alt som er i kjelleren. Jeg tror det er på rundt 20 kg nå. Jeg har lyst til å lage en bedre oversikt over hvor mye jeg har brukt opp, men da må jeg legge inn absolutt alt på ravelry først! Det er litt av en jobb.

For å fortsette på garnslanketemaet, så ble jeg nylig ferdig med det ultimate restegarnsprosjektet - nemlig Fiddlehead Mittens. Det er en skikkelig klassiker på ravelry!




Dette er jo kanskje noen av de mest Ingvildete fargene som finnes, i skjønn forening. Og det er sju forskjellige garntyper her! Det som er så genialt med disse vottene er at de er foret, så man kan bruke opp for eksempel de alpakkarestene man ikke veit hva man skal gjøre med. Ellers er det Pickles Merino Tweed (farge løvfall), Brooklyn Tweed Shelter (farge Hayloft) og Loft (farge Barn owl), Malsen og Mor Shetland Soft (fargene grå skumring og basis hvit) og et skotsk tweedgarn som ligner en del på Shetlandsull eller lamullgarnet til Rauma. Alt er holdt dobbelt bortsett fra Shelter. Jeg strikka yttervotten på pinne 3, og den er så tett at den kan brukes som skjold! Det var nesten ubehagelig å strikke så tykt garn med så tynne pinner. I stedet for icord-opplegg gjorde jeg ei latvisk flette. Her må vottene dampes litt bedre, for den synes ikke så godt.

Og inni er det Rauma alpaca silk, et pusegarn, i beige, og Drops alpaca i naturhvitt:




Og det er så mykt atte hjælp. Vottene er bare helt utrolig varme, og de besto dagens skogstur:



(Også avbildet: Lancet-lue fra Brooklyn Tweed, og Senjegenser fra Kofteboken)

De ble nesten for varme for dagens tur, og jeg måtte ta dem av flere ganger.
Utrolig artig å strikke dem, og det gikk med en del garn. Den skotske ulla blei strikka helt opp.

Umiddelbart etter at jeg hadde strikka ferdig vottene, tenkte jeg på det geniale som er foret strikk, og i tillegg hadde jeg femten gram igjen av nøstet med Drops Alpaca. Det klarte jeg ikke å legge tilbake i skuffen, og jeg trenger jo ei lue som matcher, gjør jeg ikke? Jeg trenger i hvert fall ei lue jeg kan gå med til den plommerøde kåpa mi. Dermed skjedde dette:




Deilig foret brem i Drops Alpaca og Rauma Alpaca Silk, og brei ribb i dobbel Shetland Soft (mitt nye favorittgarn, kan man si det? Dobbel Shetland soft?) i fargen lilla plomme. Utrolig vakker lillafarge; den ligner nok litt mer på den fra vottene. På selve lua blir det vel noe mønster etter hvert, vi får se hva det blir til.

Det får være nok for i kveld - resten skal nok brukes på mer strikking(!) mens jeg ser på at mannen spiller Skyrim på Playstation 4. Slik går dagene!

Gæmlisungdom og tanteskippertak

Her flyr fortsatt pinnene i forrykende fart, og det ruller ut plagg etter plagg. Nye ting blir lagt opp til stadig vekk, ideene er for mange og jeg vil strikke alt med én gang! Jeg velter meg i påbegynte prosjekter og legger opp til tre nye for hver ting jeg gjør ferdig.

Når det er sagt, så har jeg blitt ferdig med et par plagg. For et par innlegg siden skreiv jeg om vintagetrøya jeg holdt på med. Nå er den ferdig!




Stoooort bilde! Er den ikke fin?

Til denne toppen brukte jeg nøyaktig fire nøster med alpakka silke fra Sandnes garn. Fargen er nr 3355, og jeg kjøpte den på salg, så det er mulig den er utgått. Den er i en flott rustrød farge som er litt mer brun enn rød. Looken med et panel med hullmønster er inspirert av en trøye fra 50-tallet som er å se i boka Vintagestrikk. Hullmønsteret på denne toppen er både på for-og bakstykke. Bolen er strikka i ett stykke og delt i ermeåpningene. Skuldrene er lett forma med forkortede rader, og strikka sammen på toppen. I ermeåpningene er det plukket opp masker til ermer, som også er forma med forkortede rader. Dette er en metode jeg liker godt å strikke ermer på. Man får de tradisjonelle ermene, men man slipper søm. Man kan strikke dem fra toppen og dermed bruke opp alt garnet sitt! I mitt tilfelle var jeg jo veldig begrenset av mengden garn jeg hadde. Denne måten å konstruere ermer på fungerer altså ypperlig. Man må altså ikke ha raglanfelling (eller økning) hvis man vil ha sømløse ermer.




Disse fotoseansene er ganske kleine, altså... heldigvis har jeg et godt kamera(!).

Ettersom garnet er en blanding av to ekstremt uelastiske fibre, blei ribbestrikken ganske slapp. Dette visste jeg i midlertid kom til å skje. Til gjengjeld faller den veldig fint, og hullmønsteret ser fantastisk ut. Jeg kommer nok til å strikke en versjon med kortere ermer også, jeg har noe garn som brenner hull i garnkommoden min som skal brukes...

Men nok om det, for øyeblikket - før jeg tar helt av med plagg til meg selv har jeg ei niese som hverken fikk julegave eller bursdagsgave i fjor, så nå er det bare for tante å strikke i vei. Jeg har tidligere gitt henne en Mariusgenser i tynn merinoull som virkelig falt i smak. Jeg synes det er aller mest gøy å strikke gensere, så jeg bestemte meg for å fortsette med det - og i liten størrelse går det jo fort som fy!

Den første jeg bestemte meg for å strikke var Bøvertun mini, som er å finne i Kofteboken 2. Jeg har strikka en tradisjonell Bøvertun med isatte ermer til meg selv tidligere, men den rundstrikkede var på én eller annen mental liste. Også til meg selv, muligens.

Jeg måtte bare prøve garnet Flora fra Garnstudio, alpakka/ull-miksen som er hakket tynnere enn Lima og Nepal. I tillegg hadde Drops en alpakkafest i desember, så garnet var skikkelig billig. Jeg kjøpte nøster til meg selv også, så det skal bli interessant! Garnet strikka opp flott med 27m/10cm, og løpelengden er fantastisk. Garnet kjennes litt mer alpakka ut enn storesøsknene, men det gjør egentlig ingenting. Jeg likte det godt, og kommer nok til å bruke mer av det når jeg kan ekspandere garnlageret mitt igjen...




Jeg sydde inn bånd for å skjule sårkanten og brukte mindre tinnknapper.

Den andre genseren holder jeg på med nå, og kommer fra mitt eget hode. Jeg har en stund tenkt på å strikke noe med ugler til niesa mi, da hun er veldig glad i dem.




Genseren strikker jeg ovenfra og ned i Sandnes tynn merino som bunnfarge og diverse håndfargede sokkegarnrester som mønsterfarger. Bladborden fant jeg i Selbuvotter-boka, og uglene tegnet jeg selv. Det var en del jobb å regne ut økninger, men jeg synes det ble bra. Jeg synes spesielt at det håndfargede garnet virkelig kommer fram. Jeg har beundret mitt eget arbeid ganske mye her! Jeg har også mange ugleplaner nå til seinere prosjekter.




Er de ikke søte?

Og så langt er jeg kommet nå:




Barneklær, ass. Det går så fort!

Jeg har mer på gang, men dette innlegget er allerede for langt.

De ferdige plaggene er forøvrig genser tre og fire som er blitt ferdig så langt!

Ha en god uke.

Nå er det norsk! #13 / 2015: Slalåm/Senjekofte og dårlige tider for egostrikk

Nå er det endelig tid til oppdatering! Masteren er levert, jeg har tatt min siste eksamen, og om få måneder skal penger begynne å strømme fra ingensteder inn på kontoen. I tillegg har jeg flytta, så dagene har gått med til nettopp dét og mangel på internett. Nå er jeg derimot hos mine foreldre, og der finnes det internett i fleng.

Alle de flinke strikkedamene jeg følger på instagram har lagt ut nydeligvakre kolasjer med alt de strikka i mai. Hva kan jeg skilte med i mai, sånn strikkemessig? Ikke noe nytt, siden forrige innlegg...

I mai var det blant annet dropssalg, og  Syforeninga Nydeligfins byttekveld nærmet seg i juni. (Byttekvelden til Syforeninga er en slags hemmelig nissevenn, du får en mottaker med en ønskeliste og oppfyller et ønske - med ditt eget håndarbeid, så klart.) Jeg bestemte meg, i masteroppgaveskriverus, å strikke ei kofte. Det  burde gå bra, mottakeren er minst to størrelser mindre enn meg og det går da relativt raskt å strikke ei kofte til meg selv!

Egentlig skulle jeg strikke Nancykofta, men Alle har jo den, så valget falt i stedet på Senje/Slalåm fra Kofteboken. Fargene var i mottakerens egne farger, grå bunn med turkis mønster. Ikke noe for meg, men vakre farger jeg koste meg å strikke med.

Kofta ble ferdig andre juni (dagen etter masteravhandlingen min ble ferdig)! Jeg brukte altså rundt tre uker på ferdigstillingen. Og resultatet ble riktig så flott!




Kofta er strikka i Baby Merino fra drops. Jeg brukte ganske nøyaktig seks nøster av grått, og godt under halvparten av ett nøste av hver mønsterfarge (jeg har selvfølgelig veid de resterende garnnøstene. Data er viktig!). Jeg strikka den minste størrelsen.

Strikkefastheten min var mye strammere enn anbefalt, på grunn av kommentarer fra ravelry om at plaggene vokser i vask. Og det gjorde de! Kofta vokste 8 cm i bredden og 5 cm i lengden. Dermed ble kofta en perfekt størrelse XS! Jeg var litt nervøs for at kofta ville bli for liten, for hvem strikker vel prøvelapp.. OG vasker den etterpå? (Svar: Ikke jeg...)




Jakka fikk også et mye bedre fall etter vask, og var mindre "sprettent". Det er også utrolig mykt -  nesten for mykt for kofter, synes jeg! Trives best med ubehandla ull, i grunn.

Og mottakeren var godt fornøyd med gaven. (Selv fikk jeg et kjempeflott forkle.)

Nå har jeg pådratt meg haugevis med gavestrikk, så det kan muligens se ut som det er dårlig med arbeid her, men de skal vises fram etter at gavene er overlevert. I tillegg skal jeg passe på å ha et plagg til meg selv (eller samboeren) til enhver tid. Da ordner det seg nok!

God helg.

#9, #10, #11 & #12 / 2015... oh my! Sweater bonanza

Last time I updated was almost exactly a month ago, and while the blog has been silent, the knitting needles have click-clacked! Right now, if I am not at university,  I am knitting. In four weeks and one day I am handing in my master's thesis... so I need knitting more than ever, to zone out in the evenings.

Since I last updated, I first finished the Fana sweater for my mum.




I finished this April 11, not too long after the Easter holidays. The body was knitted at great speed! It is a little wide, but I hope it will be okay for my mother. I will see her in three weeks, so I will give her her cardigan then... I used 15 skeins (I think), 9 of the brown and 6 of the white. Yarn is Peer Gynt from Sandnes, a yarn I really enjoyed knitting with!

The next one I finished the day after, April 12. Wow, I was on fire! I didn't have much left, though. This had been on the needles for a long time, and it is the Winter Song test knit. The pattern is now released! I still haven't taken decent pictures of this sweater because I have yet to add buttons. Bad Me.




My favourite part of the sweater is all the lovely, intricate cables which pop on the back:




I still kind of think the colour is a bit too murky for my liking, but it is a colour that suits me. It will probably see more wear in the autumn! I used 3.1 skeins of Hillesvåg Ask for this sweater, that is appproximately 1000 meters.

The next one is the classic Bøvertun from Kofteboken. There are several versions of this; two with a round yoke, and this with the set-in sleeves. I opted for the classic version for this yarn, Rauma 3 ply, a dk weight yarn. I had to adapt the pattern to suit my gauge of 22 sts/10 cm, so I made an even smaller size.

 In the end I cast on 254 stitches for the bottom ribbing, in total 18 of these were set aside for button bands (9 on each band). After the ribbing I decreased from 236 stitches to 225 stitches. The square pattern is divisible by 10(+5), the flowers by 16(+1) and the rest by 4 or so. I only had to adjust number of stitches for one of the patterns, so I didn't have to think too much.

I ended up with about a 102 cm bust size, which fits me well and gives me over 10 cm of ease.

The yarn softened up greatly with washing. I have  been brave lately and washed all my knitted garments, superwash or no, on the wool cycle in the washing machine, with great results!




I was also brave and cut the front steek which was not reinforced - only by the wool's grabby nature. I like it!

In total I used 8 skeins of purple, and 5 skeins of white.




Can you see the mistake I made?

And last but not least, my most recently finished sweater that was actually finished yesterday! This is my 7th sweater this year, so it looks like I might make the 15 mark after all...




This is from the book Vintagestrikk (Vintage Knits) and is called "Med åpne diagonale masker" ("With open, diagonal stitches"). For my birthday I went on a yarn spree, and I decided to try a new yarn, Shetland Soft from Malsen og Mor. This is a light wool yarn with extremely good meterage, and it can be knit at a gauge of 24 sts/10 cm. With 280 meters per 50 grams, this makes for light and airy sweaters, and as a frugal knitter, I do like it! It fluffed up wonderfully when washed, and if the gauge seemed loose the washing plumped the yarn up.




This sweater is very short, but I used less than 200 grams of yarn.

I also quite like the pattern, it was a very quick knit and it just looks so cute. I have plans to knit another one, a longer version, which can be worn with jeans. But this cream version will look great with high waisted skirts and shorts.




And that is all I have to say for myself!

Hopefully I will be better at updating now, so I won't have to do everything at once... whew!

#5 / 2015: Otto mittens

It's Sunday, which seems to be the Great FO Day, and I finally finished the Otto mittens for my boyfriend yesterday. Today they were dry. I guess being ill helped - I finally left the house today for a short walk and now I'm exhausted!

I feel lucky that he agreed to model the mittens, too.




Knitting for my boyfriend is definitely something I enjoy, and I have slowly introduced more knitted items to him. Of course, they have to be functional. I think I started with the scarf he is wearing in this photo, a bit over a year ago. Then a hat, and another hat... a pair of socks.. and now these mittens.




I like the simple design of these mittens, and I also think it's very effective. I love geometrical designs, moreso than the traditional Norwegian ones, these days. They have the aforementioned Latvian braid and a nice pop of colour by the cuffs.

On our way home the mittens also got to pet a cat.




It is not often that one gets to take such candid pictures of mittens!

After I finished them yesterday I promptly cast on for another pair, fingerless mitts this time, from the same book, in worsted weight and cables. Yep. I have finished the first one already... more on that later.

All in all, the Otto mittens were a win-win; I was able to use stash yarn and the result was a great success. I have many other stash mittens and mitts planned, too, so maybe this stash will actually shrink a bit... let's hope!

#4 / 2015: The Medalje Sweater

Well - I'm done, finally. Since I have already written a lot about this sweater, I will keep it short.

I love the finished result. In the end, I opted for wooden buttons instead of tin buttons, and I think it works well with this slightly modernised version of the sweater. The fit is a bit slimmer than it should have been, as I knit the 100 cm size, but I had some problems getting the gauge of 27 sts/10 cm even with thicker needles. A truer gauge is probably around 28 sts/10 cm.

The finishing and button bands were not my favourite with this sweater. It is quite long, and I felt like I worked on the button bands forever! It was actually so annoying that I thought that my next project will definitely be a pullover (and it is time for a pullover, to be honest)!




I am very happy with the yarn, it makes for a soft, bouncy not too thick sweater. I think the colours are beautiful and it can be worn with different types of clothes. I like that the fit ended up a bit slimmer, too.

The construction of the sweater with the raglan sleeves is also excellent, and I have a feeling I might adapt sweaters with steeked sleeves to raglan sweaters in the future. Anything to keep the cutting in knitting to a minimum..!




All in all, I am very happy with my new sweater and I'm happily wearing it right now.

And guess what - my next pullover will not be in stranded knitting! So stay tuned.

WIP Wednesday #2: Finishing touches, knitting backwards and It's Starting To Look Like a Sweater!

Saturday I finally got to the point I had been waiting for on my Medalje sweater, namely joining the body and sleeves. Because I never learn, when this happens I always think "oh, this means it's soon finished!", but I quickly get back to reality; raglan decreases take a long time. When I had joined the sleeves to the body, I had roughly 400 stitches. Four hundred stitches. In stranded knitting. Oh boy...

With eight stitches decreased every other row it took me a while to get to an acceptable level of stitches. My sweater in size M/L has around 250 stitches in the body. I think that when it starts getting close to 300 stitches, it is too much. Did I mention stranded knitting all the way? I probably did. (By now, I know the pattern by heart, which is nice.)

With the help of Downton Abbey and Drop Dead Diva (I have somehow gotten quite invested in the latter!)  I managed to get to this point Monday evening:

I put it on two circular needles, tried it on and posed in front of the bathroom mirror:



(Yes, there is a Norwegian flag in the bathroom, why shouldn't there be?)

Some things struck me: It fits really well! The yarn, a superwash wool/nylon blend, is really bouncy and soft. The other thing was that it would probably look really good as a pullover, too. (Also, pullovers don't have button bands - but more on that later...) As a result I have decided to make a pullover from another pattern-heavy sweater in the book. More on that .... sometime.

 Tuesday evening I had gotten to the neckline. The neckline is deeper in the front, so stitches are put aside and the shoulders are worked back and forth. If you are anything like me, you know that stranded purling is the worst. Not only is there a lot of purling, which of course is a hassle - but you have to keep the floats in front of the knitting and how does one assert Yarn Dominance when purling anyway? Who knows? Normally, I just cast on for a new steek and continue my merry way, but I would like to minimise steekage on this sweater, so I decided to try something completely new to me: knitting backwards, or from left to right.

A few weeks ago I discussed this technique with a fellow member in my sewing group. Essentially, it is just like normal knitting, only left-handed. Unfortunately I am extremely right-handed and it proved difficult. I tried both continental (my preferred) and English (because then I would have the yarn in my left hand), but it was so difficult. Granted, I did not try so hard. I am very impatient. Instead, I put the stitch from the right needle to the left needle, and knit it normally, with the right needle. Then I transferred it back to the left needle. It actually went quite well.

There are many tutorials on how to knit backwards on youtube, whether you knit continental or English (or combined, but that's a style I do not know!); I'm definitely not good at explaining.

This leaves the last part of the finishing, which is most tedious one, by far: making the button bands.

Most of the sweater patterns I have knit in the past usually have you pick up the stitches along front of the body, making the button bands perpendicular to the knitting overall, but on this one you knit the button bands like this:




And sewing it onto the sweater as it gets finished. It does look very nice and clean, but it takes a long time. Right now I am a bit over halfway on the first button band, but hopefully I will get done soon-ish.

Maybe I will be done by next Wednesday ;)

WIP Wednesday #1 and yarn diet

So, what's on the needles?

Well, right now I have one project that has been ongoing since December 27th. December 27th because that is the day the shops opened after Christmas and I could buy yarn for my new sweater. 

The pattern is, as my lately finished Veme sweater, from the book Kofteboken. It's taking some time - not only because it's knitted at a gauge of 27sts/10 cm, or because it's patterned all over, but because I have been distracted in the meantime. I had to knit the baby onesies, and then I just "had" to knit the Veme sweater. 

This is not the most up-to-date picture, as I am closing in on 30 cm knitted on the body! The sleeves were finished before the body, which is just great (I may need to do that more often). My ravelry page is here, by the way, but the pattern itself is not yet on ravelry. Overall, it's quite a slow going project, but I have learned the pattern now; good thing about these types of patterns is that they are often quite intuitive.

For the interested, this updated version of the cardigan will have raglan sleeves (the earlier version had steeked set-in sleeves). Although I'm thankful I don't have to cut and sew, I can't say I am looking forward to having a trillion pattern stitches. Whew. But that won't be yet...

The yarn I am using is Sisu by Sandnes yarn, a superwash/nylon blend, and it's creating a nice and elastic fabric. I think I bought 13 skeins in total for this, and I still have 8 left, so I'm concerned there might be a lot left...

Which brings me to the next project - the Otto Mittens (link to ravelry pattern page). On Saturday I came across the book "Votter og pulsvanter til alle årstider" or "Mittens and mitts for all seasons". It's a very pretty book that caught my eye, and it had a lot of nice patterns.

The thing is this - I am on a self imposed yarn diet. Compared to many others my stash is probably very cute and little, but to me, there is a lot, and I don't live in the largest place, either. My goal is to knit up as much as possible before the summer, and I have lots and lots of yarn in mitten friendly quantities. So my plan is to always have a little project on the side of a larger project - and this time the choice fell on these mittens.




There are a lot of other mittens I want to knit from that book, not to mention I can knit hats and other things. If I can knit many small things during the year, maybe I won't be in so much trouble come Christmas? ;) Anyway, these mittens are for my boyfriend, to whom I have not knitted many things. Somehow it feels a bit scary, still, but he really likes these mittens, and I get to reduce my stash by a smidgeon. Win-win.

That's all for today - happy Wednesday to everyone and I hope I have something else to show for next WIP Wednesday!

#3 / 2015: The Veme Sweater

A happy lady with her new Veme sweater.

In Norway, the traditional sweater, the "kofte" is having its renaissance, being more popular than ever. In the autumn of 2014, a fellow member in the sewing group Nydeligfin told me about the facebook group Koftegruppa. The group shared all kinds of Norwegian sweaters, and it was incredibly inspiring. In November, Kofteboken was published, featuring new and wearable versions of the traditional sweaters we love (but maybe not know). Like the good knitter I am, I wished for it for Christmas, and lucky me it lay underneath the tree!

Let me just gush over this book for a bit. It's just so nice. The photographs are lovely. It does not feature the most well known sweaters, but I think that is even better. Most of the sweaters are knit in fingering weight, which makes for more wearable garments, and many have got a round yoke or raglan. Very nice.

The first sweater I cast on for is not actually the pictured one, but the one in my header. That was the one that caught my eye at first. Actually, I did not really like the Veme sweater so much at first sight. It took some time. It was when I decided I must slim down my  stash a bit, and wondered what I would do about this brown, yellow and orange yarn. The pattern grew on me, and I decided to supply with some undyed yarn.




The yarn I knit with was Rauma finullgarn, a kind of grabby pure wool yarn from Norwegian sheep, no superwash. It is perfect for stranded knitting, and knitting with steeks. I love it! At first, I was a bit unsure about the colours - they were kind of... seventies-ish, and actually reminded me a bit about my grandparents' house. I seem to remember some wallpaper with the same colour scheme...





Thankfully, the colours grew on me after I was finished with the yoke.

I bound off yesterday (31st of January). I had started the 14th, so it was a quick knit. I immediately threw it in the wash bucket, and today I sewed on buttons (tin buttons, yay!), caked on some make-up and asked my boyfriend to be my photographer whilst doing a nice Sunday walk, so the scenery was not too bad.




I am very satisfied with this cardigan and I definitely recommend it. Just look at how genuinely I am smiling ;)

2014: The Year of the Babies

Last year was the Year of the Babies. The first Year of the Babies I have experienced! Now I am 25 years old, and brothers, brothers-in-laws and friends got new additions to their families.

And when someone in your life is expecting, they must receive knitting. Adorable knitting for tiny persons! I went for the traditional route, knitting the Norwegian patterns we all know and love. Luckily they are trendy as well!

The first baby item I knit was for a friend who had her son in the summer. The cardigan, the Voss Jacket has pattern all over and looks quite advanced, I thought, so knitting it for a baby must be perfect! I knit it in size 6 months but unfortunately I learned by gauge when doing lots of colourwork is quite tighter than it should be, so the real size was probably much smaller.



The second one was for my own, adorable niece who was born in October. When I knit her cardigan I did not know whether she would be a girl or a boy, so I chose what I consider to be unisex colours, namely teal and grey. Should I knit again I would use white instead of grey, but I am very happy with the result anyway.

The pattern of choice was Fanakofta. I had already made three adult versions of this - the baby version was piece of cake! The gift was well received and here is an extra darling picture of it:




Unfortunately, I did not take this picture with a proper camera and I don't have any. Alas! This happens when Instagram is your Media of Choice to share knitting...

The last project was actually two projects, because the recipients are twins. They were born in September but have not yet received their gift - they will this Sunday, for their christening present.

This time, for some reasons, I set my ambitions even higher! Why stop at cardigan, when you can knit a one-piece! And TWO, even! Oh my. I chose the Marius pattern, as that is the most trendy thing you can knit, ever, in Norway right now. They also have a round yoke, which is great, because babies don't really need steeked sleeves.

They were so boring to knit! Four legs, four sleeves, lots of round-and-round knitting in one colour. The problem with that is that it is so difficult to see progress. I measured it after every round, probably. Thankfully the results were so lovely. I have even forgotten my sorrows. My niece needs one of these for sure.




So it looks like baby knitting will be a part of this blog. Not that I mind; there are many advantages! For one, sleeves, my least favourite part, are SO short! And of course, the adorableness of it all.

And I do love a quick knit!