Gæmlisungdom og tanteskippertak

Her flyr fortsatt pinnene i forrykende fart, og det ruller ut plagg etter plagg. Nye ting blir lagt opp til stadig vekk, ideene er for mange og jeg vil strikke alt med én gang! Jeg velter meg i påbegynte prosjekter og legger opp til tre nye for hver ting jeg gjør ferdig.

Når det er sagt, så har jeg blitt ferdig med et par plagg. For et par innlegg siden skreiv jeg om vintagetrøya jeg holdt på med. Nå er den ferdig!




Stoooort bilde! Er den ikke fin?

Til denne toppen brukte jeg nøyaktig fire nøster med alpakka silke fra Sandnes garn. Fargen er nr 3355, og jeg kjøpte den på salg, så det er mulig den er utgått. Den er i en flott rustrød farge som er litt mer brun enn rød. Looken med et panel med hullmønster er inspirert av en trøye fra 50-tallet som er å se i boka Vintagestrikk. Hullmønsteret på denne toppen er både på for-og bakstykke. Bolen er strikka i ett stykke og delt i ermeåpningene. Skuldrene er lett forma med forkortede rader, og strikka sammen på toppen. I ermeåpningene er det plukket opp masker til ermer, som også er forma med forkortede rader. Dette er en metode jeg liker godt å strikke ermer på. Man får de tradisjonelle ermene, men man slipper søm. Man kan strikke dem fra toppen og dermed bruke opp alt garnet sitt! I mitt tilfelle var jeg jo veldig begrenset av mengden garn jeg hadde. Denne måten å konstruere ermer på fungerer altså ypperlig. Man må altså ikke ha raglanfelling (eller økning) hvis man vil ha sømløse ermer.




Disse fotoseansene er ganske kleine, altså... heldigvis har jeg et godt kamera(!).

Ettersom garnet er en blanding av to ekstremt uelastiske fibre, blei ribbestrikken ganske slapp. Dette visste jeg i midlertid kom til å skje. Til gjengjeld faller den veldig fint, og hullmønsteret ser fantastisk ut. Jeg kommer nok til å strikke en versjon med kortere ermer også, jeg har noe garn som brenner hull i garnkommoden min som skal brukes...

Men nok om det, for øyeblikket - før jeg tar helt av med plagg til meg selv har jeg ei niese som hverken fikk julegave eller bursdagsgave i fjor, så nå er det bare for tante å strikke i vei. Jeg har tidligere gitt henne en Mariusgenser i tynn merinoull som virkelig falt i smak. Jeg synes det er aller mest gøy å strikke gensere, så jeg bestemte meg for å fortsette med det - og i liten størrelse går det jo fort som fy!

Den første jeg bestemte meg for å strikke var Bøvertun mini, som er å finne i Kofteboken 2. Jeg har strikka en tradisjonell Bøvertun med isatte ermer til meg selv tidligere, men den rundstrikkede var på én eller annen mental liste. Også til meg selv, muligens.

Jeg måtte bare prøve garnet Flora fra Garnstudio, alpakka/ull-miksen som er hakket tynnere enn Lima og Nepal. I tillegg hadde Drops en alpakkafest i desember, så garnet var skikkelig billig. Jeg kjøpte nøster til meg selv også, så det skal bli interessant! Garnet strikka opp flott med 27m/10cm, og løpelengden er fantastisk. Garnet kjennes litt mer alpakka ut enn storesøsknene, men det gjør egentlig ingenting. Jeg likte det godt, og kommer nok til å bruke mer av det når jeg kan ekspandere garnlageret mitt igjen...




Jeg sydde inn bånd for å skjule sårkanten og brukte mindre tinnknapper.

Den andre genseren holder jeg på med nå, og kommer fra mitt eget hode. Jeg har en stund tenkt på å strikke noe med ugler til niesa mi, da hun er veldig glad i dem.




Genseren strikker jeg ovenfra og ned i Sandnes tynn merino som bunnfarge og diverse håndfargede sokkegarnrester som mønsterfarger. Bladborden fant jeg i Selbuvotter-boka, og uglene tegnet jeg selv. Det var en del jobb å regne ut økninger, men jeg synes det ble bra. Jeg synes spesielt at det håndfargede garnet virkelig kommer fram. Jeg har beundret mitt eget arbeid ganske mye her! Jeg har også mange ugleplaner nå til seinere prosjekter.




Er de ikke søte?

Og så langt er jeg kommet nå:




Barneklær, ass. Det går så fort!

Jeg har mer på gang, men dette innlegget er allerede for langt.

De ferdige plaggene er forøvrig genser tre og fire som er blitt ferdig så langt!

Ha en god uke.

Jentejakke, innlandshelg og genserprosjekt

Torsdag dro mannen, bikkja og jeg til Kongsvinger, min hjemby, for å besøke foreldrene mine. Litt miljøforandring har vært godt for sjela, og vi har det veldig koselig her.

I Kongsvinger er det også litt mer vinter enn det er i Sandefjord. Da er det spesielt artig å gå tur med Arya, som koser seg enda mer enn vanlig! I tillegg er det flotte turmuligheter rett utafor døra til foreldrene mine her i Kongsvinger, en lang strandpromenade som går langs Glomma. I går gikk vi på denne promenaden til vi kom til en liten kafé - der ble det vaffel og kaffe på menneskene og dentastix på hunden. Jeg fikk litt Ladestien-følelse av det hele, utrolig koselig.




Sola skinte så fint og det var deilig å sitte ute og drikke litt kaffe!

Jeg har også fått strikka en del - her er det vintersport på TV dagen lang (men jeg fikk sett litt på tennis i går, en sport jeg synes det er genuint spennende å se på!), gullrekka og Detektimen. Det er skog på tomta, og Arya får være ute og være hund. Jeg har vært innom den lokale garnsjappa her og ikke kjøpt noen ting! Lageret har likevel økt litt, da det ble avdekket garn som ikke ble med til Sandefjord med mamma og pappa til jul... anslår rundt et kilogram.

To strikketøy fikk være med hit, og det var de fra forrige innlegg. Jeg glemte imidlertid garnet til bein nummer to på tightsen, så den har vært inaktiv i store deler av helga. Det har gitt meg mye tid til å jobbe med vintageblusen. Nå mangler jeg faktisk bare ett erme! Det ble overraskende langt, lengre enn albuelengde. Det er ikke verst. Jeg skriver ned oppskrift, og det er vanskeligere enn jeg antok. Jeg vil komme tilbake til det i et seinere innlegg.

Nok om alt det der - det jeg egentlig ville skrive om i dette blogginnlegget er mitt ferskeste ferdige prosjekt, nemlig ei lita jakke til ei lita jente. Ingen actionbilder; jeg har ingen små barn tilgjengelige. Som tidligere nevnt jobber hjernen i høygir med ideer og hva det måtte være, og denne lille jakka er den første ideen som har materialisert.




Den blei alt jeg håpte på! Alt fra puffermene til blondekanten til hullmønsteret på forstykkene, for ikke å snakke om kragen. Jeg strikka jakka i tynn merinoull fra Sandnes garn, i en utgått farge (tror jeg) jeg kjøpte på salg for en tid sida. Jeg brukte litt over to nøster til størrelse to år. Jakka er strikka i ett stykke, fram og tilbake, og ermer og krage er plukket opp til slutt. Ermene er forma med forkortede rader - her er jeg ikke 100 % fornøyd og vil endre konstruksjonen neste gang jeg strikker jakka - og det må jeg jo, for jeg har flere nieser...




Jeg er veldig glad for at jeg valgte å bruke marihøneknapper, det ga jakka et mer barnslig uttrykk. Jeg velger å kalle looken for "gæmlisunge" - strikka av en gæmlisungdom... Jeg elsker vintagestilen, både til barn og voksne. Tynn merinoull er perfekt for småbarn, det er så mykt at man ikke skulle trodd det var ull. Det strikkes i tillegg opp veldig pent.




Dette er den andre genseren jeg ferdigstiller i 2017 (den andre kan finnes på blant annet instagrammen min. Jeg har en løs plan om å ferdigstille 17 gensere i år (jeg liker jo litt system!), og i år gir jeg meg selv lov til å telle barnegensere. Barnedresser med lange ermer vil også telle. Derfor vil det nok bli mange gensere i år! Og jeg har mengder til en hel del gensere i lageret, så forhåpentligvis vil jeg holde meg opptatt med det en stund.

Med dette avslutter jeg denne posten - god søndag til deg som leser.

Første halvdel av 2015: en oppsummering

Det er stille her for tida. En skulle kanskje trodd sommerferie virkelig ville sette fart i strikkingen, men den gang ei. Det har vært en travel tid; flytting, oppussing og sammenskruing av møbler har stått på agendaen. I det siste har det roet seg, og jeg har faktisk fått strikket en del, men så har det seg slik at jeg holder på med et Hemmelig Prosjekt, og det kan jeg jo ikke vise fram. Derfor tenkte jeg å lage et oppsummeringsinnlegg.

Første halvdel av 2015 er straks omme. Ganske tidlig i år bestemte jeg meg for å strikke 12 gensere, og når ting gikk fortere enn forventet, bestemte jeg meg til å øke antallet til 15. Jeg synes det fungerer utmerket, men det har ført til at jeg kun har hatt store prosjekter på pinnene. Dette innlegget skal omhandle genserprosjektet mitt. 

Siden jeg er opptatt av ubetydelige regler,  så har jeg bestemt meg for at babygensere ikke teller.

Per dags dato har jeg strikket åtte gensere, altså er jeg godt i rute! I tillegg er jeg i gang med både nummer ni og ti. Den ene kan jeg vise her, det er versjon to av "Med åpne diagonale masker" fra boka Vintagestrikk. Her er ravelry-lenken til prosjektet!

Denne gangen valgte jeg å strikke bolen først, og jeg er nå såvidt i gang med ermene. Dessverre er den ikke prioritert nå. Kanskje den skal få bli reisestrikk til helga!

Grunnen til at jeg strikker den igjen, er at den første ble så vellykket. Denne gangen har jeg valgt å gjøre den litt lengre og smalere, og det oppnår jeg ved å strikke med pinne 2,5. Malsen og Mor Shetland Soft er fortsatt garnet, i fargen lilla tistel. Utrolig deilig garn!

Her kommer de andre genserne jeg har strikket så langt i år:








Åtte flotte gensere... og seks var til meg!
Andre halvdel av 2015 byr derimot på mer strikk til andre. Etter nyhetene om at Kofteboken 2 kommer ut til jul, må jeg strikke så mye jeg kan fra Kofteboken! Slik blir det julegaver av. Men jeg har også planlagt noen flotte høstgensere fra Brooklyn Tweed til både meg og kjæresten.

Det er alt for i dag!

Nå er det norsk! #13 / 2015: Slalåm/Senjekofte og dårlige tider for egostrikk

Nå er det endelig tid til oppdatering! Masteren er levert, jeg har tatt min siste eksamen, og om få måneder skal penger begynne å strømme fra ingensteder inn på kontoen. I tillegg har jeg flytta, så dagene har gått med til nettopp dét og mangel på internett. Nå er jeg derimot hos mine foreldre, og der finnes det internett i fleng.

Alle de flinke strikkedamene jeg følger på instagram har lagt ut nydeligvakre kolasjer med alt de strikka i mai. Hva kan jeg skilte med i mai, sånn strikkemessig? Ikke noe nytt, siden forrige innlegg...

I mai var det blant annet dropssalg, og  Syforeninga Nydeligfins byttekveld nærmet seg i juni. (Byttekvelden til Syforeninga er en slags hemmelig nissevenn, du får en mottaker med en ønskeliste og oppfyller et ønske - med ditt eget håndarbeid, så klart.) Jeg bestemte meg, i masteroppgaveskriverus, å strikke ei kofte. Det  burde gå bra, mottakeren er minst to størrelser mindre enn meg og det går da relativt raskt å strikke ei kofte til meg selv!

Egentlig skulle jeg strikke Nancykofta, men Alle har jo den, så valget falt i stedet på Senje/Slalåm fra Kofteboken. Fargene var i mottakerens egne farger, grå bunn med turkis mønster. Ikke noe for meg, men vakre farger jeg koste meg å strikke med.

Kofta ble ferdig andre juni (dagen etter masteravhandlingen min ble ferdig)! Jeg brukte altså rundt tre uker på ferdigstillingen. Og resultatet ble riktig så flott!




Kofta er strikka i Baby Merino fra drops. Jeg brukte ganske nøyaktig seks nøster av grått, og godt under halvparten av ett nøste av hver mønsterfarge (jeg har selvfølgelig veid de resterende garnnøstene. Data er viktig!). Jeg strikka den minste størrelsen.

Strikkefastheten min var mye strammere enn anbefalt, på grunn av kommentarer fra ravelry om at plaggene vokser i vask. Og det gjorde de! Kofta vokste 8 cm i bredden og 5 cm i lengden. Dermed ble kofta en perfekt størrelse XS! Jeg var litt nervøs for at kofta ville bli for liten, for hvem strikker vel prøvelapp.. OG vasker den etterpå? (Svar: Ikke jeg...)




Jakka fikk også et mye bedre fall etter vask, og var mindre "sprettent". Det er også utrolig mykt -  nesten for mykt for kofter, synes jeg! Trives best med ubehandla ull, i grunn.

Og mottakeren var godt fornøyd med gaven. (Selv fikk jeg et kjempeflott forkle.)

Nå har jeg pådratt meg haugevis med gavestrikk, så det kan muligens se ut som det er dårlig med arbeid her, men de skal vises fram etter at gavene er overlevert. I tillegg skal jeg passe på å ha et plagg til meg selv (eller samboeren) til enhver tid. Da ordner det seg nok!

God helg.

#9, #10, #11 & #12 / 2015... oh my! Sweater bonanza

Last time I updated was almost exactly a month ago, and while the blog has been silent, the knitting needles have click-clacked! Right now, if I am not at university,  I am knitting. In four weeks and one day I am handing in my master's thesis... so I need knitting more than ever, to zone out in the evenings.

Since I last updated, I first finished the Fana sweater for my mum.




I finished this April 11, not too long after the Easter holidays. The body was knitted at great speed! It is a little wide, but I hope it will be okay for my mother. I will see her in three weeks, so I will give her her cardigan then... I used 15 skeins (I think), 9 of the brown and 6 of the white. Yarn is Peer Gynt from Sandnes, a yarn I really enjoyed knitting with!

The next one I finished the day after, April 12. Wow, I was on fire! I didn't have much left, though. This had been on the needles for a long time, and it is the Winter Song test knit. The pattern is now released! I still haven't taken decent pictures of this sweater because I have yet to add buttons. Bad Me.




My favourite part of the sweater is all the lovely, intricate cables which pop on the back:




I still kind of think the colour is a bit too murky for my liking, but it is a colour that suits me. It will probably see more wear in the autumn! I used 3.1 skeins of Hillesvåg Ask for this sweater, that is appproximately 1000 meters.

The next one is the classic Bøvertun from Kofteboken. There are several versions of this; two with a round yoke, and this with the set-in sleeves. I opted for the classic version for this yarn, Rauma 3 ply, a dk weight yarn. I had to adapt the pattern to suit my gauge of 22 sts/10 cm, so I made an even smaller size.

 In the end I cast on 254 stitches for the bottom ribbing, in total 18 of these were set aside for button bands (9 on each band). After the ribbing I decreased from 236 stitches to 225 stitches. The square pattern is divisible by 10(+5), the flowers by 16(+1) and the rest by 4 or so. I only had to adjust number of stitches for one of the patterns, so I didn't have to think too much.

I ended up with about a 102 cm bust size, which fits me well and gives me over 10 cm of ease.

The yarn softened up greatly with washing. I have  been brave lately and washed all my knitted garments, superwash or no, on the wool cycle in the washing machine, with great results!




I was also brave and cut the front steek which was not reinforced - only by the wool's grabby nature. I like it!

In total I used 8 skeins of purple, and 5 skeins of white.




Can you see the mistake I made?

And last but not least, my most recently finished sweater that was actually finished yesterday! This is my 7th sweater this year, so it looks like I might make the 15 mark after all...




This is from the book Vintagestrikk (Vintage Knits) and is called "Med åpne diagonale masker" ("With open, diagonal stitches"). For my birthday I went on a yarn spree, and I decided to try a new yarn, Shetland Soft from Malsen og Mor. This is a light wool yarn with extremely good meterage, and it can be knit at a gauge of 24 sts/10 cm. With 280 meters per 50 grams, this makes for light and airy sweaters, and as a frugal knitter, I do like it! It fluffed up wonderfully when washed, and if the gauge seemed loose the washing plumped the yarn up.




This sweater is very short, but I used less than 200 grams of yarn.

I also quite like the pattern, it was a very quick knit and it just looks so cute. I have plans to knit another one, a longer version, which can be worn with jeans. But this cream version will look great with high waisted skirts and shorts.




And that is all I have to say for myself!

Hopefully I will be better at updating now, so I won't have to do everything at once... whew!

WIP Wednesday: Sleeves

Wow... it is Wednesday, and I am actually writing a WIP Wednesday post! Thank you, Easter.

Not too long ago, after having knitted almost two sweaters with no stranded patterns, I could feel the longing to knit a Norwegian kofte again. I could not stay away from them very long, apparently. I reminded myself that I still had a sweater to knit for my mother, whose last gifted sweater turned out too small. (I have later realised that my gauge is NOT the same as in the magazines... oops.)

The sweater she wanted, both this time and last time, is the ever-popular fanakofte. I am not unfamiliar with it...




My first one, started in 2007 and finished in... 2010. Knitted in Really Thin yarn, though.




My second one, started in 2010 and finished in... 2010! Knit in alpaca. Ugh, never again...




Third one and fourth one. The third one was the failed sweater for my mother, which now is with my sister in law. Fourth one for my dear niece. I knit them in 2013 and 2014.

I guess there is nothing special about the one I am knitting now, but I feel like the skills I have in these kinds of cardigans are much higher than my first, second and even third attempt. This time I am also getting gauge (!!), which is always a plus.

I am knitting in a DK weight 100 % non-superwash wool yarn, Peer Gynt by Sandnes Yarn. It's knitting up greatly, with lovely stitch definition and I have a feeling it will wear well. It looks crisp and nice.




The design is classic. The stripes makes it feel like the knitting just flies by.




But wait a minute... that is three sleeves! Am I knitting a second sweater? Yes, as a matter of fact... my only regret is that I have startitis. Somehow I decided that knitting a bunch of sleeves would speed up the process, because then I would only have the body left. I always get so excited when finishing the body of a sweater, only to get devastated when finding out I have to knit sleeves. And not just one, I have to knit two! So to not have this problem, I am knitting the sleeves before the body, and to not get tired of one sleeve, I am alternating. Whew.

Hate knitting sleeves? Just knit four!




The pattern of the second sweater is called Bøvertun. It is in the book I have previously mentioned, Kofteboken. In the book it is knitted in fingering weight, but I am knitting it in DK weight. I am knitting it in Rauma 3 ply, which I had lying around, and it is much rougher than the Peer Gynt yarn. It looks quite nice in the picture, but I can't help but thinking that Peer Gynt looks even crisper and nicer. I do like the look of it, though.

So right now I'm not knitting just one large sweater, but two! It looks like it's going fast, but then again, I am on Easter break... but I hope to be on my way on the Fana body when it is over.

Happy Easter!

#5 / 2015: Otto mittens

It's Sunday, which seems to be the Great FO Day, and I finally finished the Otto mittens for my boyfriend yesterday. Today they were dry. I guess being ill helped - I finally left the house today for a short walk and now I'm exhausted!

I feel lucky that he agreed to model the mittens, too.




Knitting for my boyfriend is definitely something I enjoy, and I have slowly introduced more knitted items to him. Of course, they have to be functional. I think I started with the scarf he is wearing in this photo, a bit over a year ago. Then a hat, and another hat... a pair of socks.. and now these mittens.




I like the simple design of these mittens, and I also think it's very effective. I love geometrical designs, moreso than the traditional Norwegian ones, these days. They have the aforementioned Latvian braid and a nice pop of colour by the cuffs.

On our way home the mittens also got to pet a cat.




It is not often that one gets to take such candid pictures of mittens!

After I finished them yesterday I promptly cast on for another pair, fingerless mitts this time, from the same book, in worsted weight and cables. Yep. I have finished the first one already... more on that later.

All in all, the Otto mittens were a win-win; I was able to use stash yarn and the result was a great success. I have many other stash mittens and mitts planned, too, so maybe this stash will actually shrink a bit... let's hope!