Gæmlisungdom og tanteskippertak

Her flyr fortsatt pinnene i forrykende fart, og det ruller ut plagg etter plagg. Nye ting blir lagt opp til stadig vekk, ideene er for mange og jeg vil strikke alt med én gang! Jeg velter meg i påbegynte prosjekter og legger opp til tre nye for hver ting jeg gjør ferdig.

Når det er sagt, så har jeg blitt ferdig med et par plagg. For et par innlegg siden skreiv jeg om vintagetrøya jeg holdt på med. Nå er den ferdig!




Stoooort bilde! Er den ikke fin?

Til denne toppen brukte jeg nøyaktig fire nøster med alpakka silke fra Sandnes garn. Fargen er nr 3355, og jeg kjøpte den på salg, så det er mulig den er utgått. Den er i en flott rustrød farge som er litt mer brun enn rød. Looken med et panel med hullmønster er inspirert av en trøye fra 50-tallet som er å se i boka Vintagestrikk. Hullmønsteret på denne toppen er både på for-og bakstykke. Bolen er strikka i ett stykke og delt i ermeåpningene. Skuldrene er lett forma med forkortede rader, og strikka sammen på toppen. I ermeåpningene er det plukket opp masker til ermer, som også er forma med forkortede rader. Dette er en metode jeg liker godt å strikke ermer på. Man får de tradisjonelle ermene, men man slipper søm. Man kan strikke dem fra toppen og dermed bruke opp alt garnet sitt! I mitt tilfelle var jeg jo veldig begrenset av mengden garn jeg hadde. Denne måten å konstruere ermer på fungerer altså ypperlig. Man må altså ikke ha raglanfelling (eller økning) hvis man vil ha sømløse ermer.




Disse fotoseansene er ganske kleine, altså... heldigvis har jeg et godt kamera(!).

Ettersom garnet er en blanding av to ekstremt uelastiske fibre, blei ribbestrikken ganske slapp. Dette visste jeg i midlertid kom til å skje. Til gjengjeld faller den veldig fint, og hullmønsteret ser fantastisk ut. Jeg kommer nok til å strikke en versjon med kortere ermer også, jeg har noe garn som brenner hull i garnkommoden min som skal brukes...

Men nok om det, for øyeblikket - før jeg tar helt av med plagg til meg selv har jeg ei niese som hverken fikk julegave eller bursdagsgave i fjor, så nå er det bare for tante å strikke i vei. Jeg har tidligere gitt henne en Mariusgenser i tynn merinoull som virkelig falt i smak. Jeg synes det er aller mest gøy å strikke gensere, så jeg bestemte meg for å fortsette med det - og i liten størrelse går det jo fort som fy!

Den første jeg bestemte meg for å strikke var Bøvertun mini, som er å finne i Kofteboken 2. Jeg har strikka en tradisjonell Bøvertun med isatte ermer til meg selv tidligere, men den rundstrikkede var på én eller annen mental liste. Også til meg selv, muligens.

Jeg måtte bare prøve garnet Flora fra Garnstudio, alpakka/ull-miksen som er hakket tynnere enn Lima og Nepal. I tillegg hadde Drops en alpakkafest i desember, så garnet var skikkelig billig. Jeg kjøpte nøster til meg selv også, så det skal bli interessant! Garnet strikka opp flott med 27m/10cm, og løpelengden er fantastisk. Garnet kjennes litt mer alpakka ut enn storesøsknene, men det gjør egentlig ingenting. Jeg likte det godt, og kommer nok til å bruke mer av det når jeg kan ekspandere garnlageret mitt igjen...




Jeg sydde inn bånd for å skjule sårkanten og brukte mindre tinnknapper.

Den andre genseren holder jeg på med nå, og kommer fra mitt eget hode. Jeg har en stund tenkt på å strikke noe med ugler til niesa mi, da hun er veldig glad i dem.




Genseren strikker jeg ovenfra og ned i Sandnes tynn merino som bunnfarge og diverse håndfargede sokkegarnrester som mønsterfarger. Bladborden fant jeg i Selbuvotter-boka, og uglene tegnet jeg selv. Det var en del jobb å regne ut økninger, men jeg synes det ble bra. Jeg synes spesielt at det håndfargede garnet virkelig kommer fram. Jeg har beundret mitt eget arbeid ganske mye her! Jeg har også mange ugleplaner nå til seinere prosjekter.




Er de ikke søte?

Og så langt er jeg kommet nå:




Barneklær, ass. Det går så fort!

Jeg har mer på gang, men dette innlegget er allerede for langt.

De ferdige plaggene er forøvrig genser tre og fire som er blitt ferdig så langt!

Ha en god uke.