#18 / 2015: Cascades

Enda en genser til meg selv...

Jeg var jo så godt i gang med genseren til kjæresten min, men det viser seg at glattstrikk fram og tilbake og en genser i mange, mange deler er gørrkjedelig å strikke. Hvem skulle trodd? Utrolig nok er jeg kommet til det første ermet, og det går jo ganske fort når jeg først starter, men ... det er så mye fristende som ligger og venter på meg!

For eksempel denne genseren. Cascades.

Til å være en person hvis påståtte favorittfarge er grønn, skulle man ikke trodd det hvis man tok en kikk inn i klesskapet mitt. Oransje, kanskje? Eller lilla? Det er riktignok noen grønne plagg, men de har ikke blitt mine favoritter. (Dette gjelder også kjøpte plagg.) Jeg skal faktisk innrømme at da jeg kjøpte garnet for denne genseren ville jeg egentlig strikke den i sennepsgul... men det ble heldigvis grønn.

En av grunnene til at jeg bare måtte strikke denne genseren, var at den skulle strikkes i garnet Shelter fra Brooklyn Tweed, et garn jeg hadde sikla på så lenge. Ja, det hadde virkelig blitt hauset opp i mitt strikkesinn. Faktisk så mye at jeg har vanskeligheter med å innrømme at det ikke helt innfridde! Fargene er riktignok fantastiske (jeg kjøpte også fire nøster av ovennevnte sennepsgul...), og jeg er nylig hekta på Tweed. Garnet er også mykt, varmt og luftig (det har en uslåelig løpelengde).

Noe måtte vel ofres for å få dette sikleverdige garnet - det er nemlig veldig skjørt. Flere ganger opplevde jeg at garnet røyk da jeg strikket med det. Og det røyk ikke hvor som helst, men selve masken ble revet av! Dét er ikke bra. Jeg vil ikke en gang karakterisere med som en stram strikker, snarere tvert i mot. Det garnet derimot gjorde, var å sette seg fast i seg selv... og når man dro for å få litt mer maske å gå på, da... da måtte man være forsiktig. Skjørheten kan i tillegg komme til å bidra til tidlig aldring av strikkeplagget.

Men! Jeg skal ikke klage altfor mye. Genseren ble veldig bra. Jeg er fortsatt litt for opphengt i Shelter-garnet... Jeg er meget fornøyd med genseren. Dessverre innfrir ikke vinterværet så jeg får ikke brukt den...




Ja, jeg er stadig lite fotogen!




Dette var altså genser nummer 13 av 15 i 2015. Genser nummer 14 er også ferdigstrikket - den kommer snart på bloggen. Genser nummer 15 er på pinnene, men så fant jeg ut at julegaver var en god idé... i desember! Det er sjelden jeg er så ambisiøs.




Det var det! God helg til deg som leser dette.

#17 / 2015... Hawser

Jeg ble ferdig med denne for noen uker siden, men fikk ikke summet meg til fotografering før i går. Jeg har virkelig fått merke tyngden av læreryrket på kroppen da jeg fikk fire sett med prøver å rette! I tillegg var disse prøvene nødt til å bli retta innen høstferien, så da fikk jeg nok å gjøre.

Nå har jeg endelig fått høstferie, og der føles utrolig godt. Jeg har ikke hatt høstferie siden jeg selv gikk på videregående. Strikking har kommet i annen rekke så det skal jeg gjøre mye av. Nå holder jeg på med en Brooklyn Tweed-genser i deilig Shetland Soft fra Malsen og Mor, til kjæresten min... men den har ligget brakk noen dager nå. Kanskje jeg blir ferdig med den i løpet av ferien?

Tilbake til min nye genser. Dette har vært en genser jeg har sikla på en stund, jeg kjøpte garn til den i april, og jeg hadde gledet meg utrolig mye til å strikke den. Den var enkel å strikke, men det må ha vært noe merkelig med strikkefastheten min fordi den ble så lang!




Ikke at det er noe i veien for lange gensere, og jeg liker godt digre gensere, men jeg likte godt den kortere versjonen også. Kanskje jeg må strikke den på nytt? En tanke jeg kan like...

Den doble perlestrikken(?) passer godt til de svære flettene. Embla fra Hillesvåg ullvarefabrikk er et godt garn til denne genseren, og det kan utmerket godt strikkes med løsere strikkefastheter (17-18m/10 cm). Fargen, cognac, er fantastisk og passer utrolig godt til de høstlige omgivelsene!




Disse bildene ble tatt i hagen til mamma og pappa, som heldigvis for meg består av ganske mye skog.

Jeg var litt bekymret for at garnet skulle klø, men etter vask og litt bruk har genseren myknet seg opp ganske bra.




Det eneste problemet er egentlig at den er litt for varm, ennå! Så nå synes jeg det kan komme litt skikkelig høstvær. Så skal jeg forhåpentligvis speedstrikke litt i mellomtida...

God ferie (til meg i hvert fall)!

PS. Dette er min 13. voksengenser i år. Tror nok jeg skal greie 15!

På pinnene... høsten sjæl

Jeg er en av de som klarte seg gjennom  en heller laber sommer. Faktisk ble jeg litt irritert da "sommeren kom for fullt" i midten av august. Jeg syntes egentlig det var på tide med høst.

Nå, derimot, er endelig høsten her! Jeg feirer med å strikke det jeg tenker er Den Ultimate Høstgenseren, nemlig Hawser fra Brooklyn Tweed. Genseren oppfyller krav jeg mener høstgensere bør oppfylle: den er stor og romslig, har fletter og strikkes i et rustikt garn. Størrelsen på flettene gjør genseren annerledes fra så mange andre flettegensere.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg er helt forstyrra etter Brooklyn Tweed! Og nå er endelig garnet deres til salgs i Norge. Det blir nok ikke noe jeg kommer til å storhandle, men et plagg her og der vil jeg unne meg.

Dette garnet var riktignok ikke til salgs i Norge da jeg fylte år i april, og da jeg bestemte meg (selvfølgelig) for å kjøpe garn for litt bursdagspenger jeg hadde fått. Jeg visste jeg ville strikke ovennevnte genser, og etter litt tenking, falt valget på Embla fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. Dette garnet har utrolig mange farger  å velge mellom, og har god løpelengde. Det er ikke så veldig mykt, men jeg regner med at det bedrer seg etter vask. Jeg har ikke sett så mye av dette garnet rundt omkring, og jeg føler det kanskje er litt undervurdert? Min tanke er i hvert fall at ser man på fargeutvalg, løpelengde og robusthet, så vil jeg foretrekke det framfor andre garn i samme kategori (f.eks. Peer Gynt og Rauma 3-tråds). Det strikkes utmerket med en strikkefasthet på 18 masker per 10 cm, en strikkefasthet man ofte støter på i amerikanske oppskrifter.

Mitt valg falt på fargen cognac. Jeg liker den svært godt! Den er ikke for oransje og det er en skikkelig høstfarge. En farge for meg, med andre ord.




Etter en tur-retur til Göteborg forrige helg fikk jeg virkelig fart i sakene. Begge ermene ble strikka i løpet av helga! Det er helt fantastisk å plutselig strikke med (forholdsvis) tjukt garn, når man har strikka med finullgarn og Shetland soft en stund...

Nå er jeg snart ferdig med bolen, og jeg gleder meg til det endelige resultatet! Og ikke minst resten av høsten, som kommer til å bli en real Brooklyn Tweed-fest (pluss litt Kofteboken, da).

Goood høst.

#16 / 2015: Mer fra Vintagestrikk

Ja, nummer 14 og 15 skal få en post seinere...

Det har vært stille på bloggen i sommer! Ikke fordi jeg har vært på latsiden hva strikking angår, men fordi jeg ikke har kunnet dele strikkeprosjektene mine her, da de har vært gaver. Nå er i midlertid gavene overrukket og de kan deles med det store Internett! Det er likevel et annet prosjekt som skal omtales i dette innlegget.

La meg først ta en liten sommer-oppsummering. Jeg leverte masteroppgaven min den første juni, deretter måtte jeg hive meg rundt for å lese til geometrieksamen den sjette juni (en lørdag, folkens! Jeg besto, heldigvis). Den åttende juni forsvarte min kjære sin egen masteroppgave, deretter flyttet vi ut av leiligheten vår og neste dag kjørte vi fra Trondheim til Sandefjord.

De neste dagene ble brukt til å flytte inn, svi av mange penger på Voksenting (hvitevarer i fleng!), og skru. Jeg er blitt en røver på å skru! Samtidig hadde jeg bestemt meg for at Vossekofter var utmerkede bryllupsgaver til min venninne og hennes tilkomne som skulle gifte seg i Voss i august. Jeg har derfor brukt resten av sommeren til å strikke så gnistene føyk fra strikkepinnene.

Likevel skal jeg ikke snakke om det nå! (Det krever liksom mer jobb...) De gangene jeg trengte et mer portabelt strikketøy (og det var ikke mange ganger) strikka jeg på Med åpne diagonale masker fra boka Vintagestrikk. Ravelry kan fortelle at den ble påbegynt andre mai, men så skjedde det jo mye andre strikkegreier i mai, så... (pluss skriving av ovennevnte masteroppgave!)

Denne uka har jeg hatt mye pendling! Litt store avstander mellom jobb- og studiested har ført til det. (Ja, nå jobber jeg som lærer mens jeg utdanner meg til å bli nettopp dette, på papiret altså.) Og pendling er det beste vekstvilkår for strikketøy. Når i tillegg foreleseren min sa at det var greit at jeg strikka i forelesningene... Ja, da fikk det fart på denne genseren..:




Åh, den er SÅ FIN! Jeg tør påstå at den ble mer vellykka enn den forrige. Garnet er fortsatt det samme; Malsen og Mor Shetland Soft er et fantaaaastisk garn, så tynt, lett, mykt, varmt, osv. Jeg elsker det.




Fargen er virkelig flott også - lilla tistel. Passe dempet, og passer fint med farger jeg liker å bruke. (Den ser bl.a. fantastisk ut med oransje, åhåhåhå.)




Men - ferdig med strikkinga blir man jo aldri. Nå er jeg godt i gang med Den Ultimate Høstgenseren fra Brooklyn Tweed - stay tuned! I garnet Embla fra Hillesvåg. Tjukke pinner. Jeg bruker nr fem! FEM! Det er fantastisk! Jeg er ferdig med ermene alt. Jeg kan røpe at genseren blant annet har tjukke feite fletter. Deilig.

Det var alt for denne gang!

Første halvdel av 2015: en oppsummering

Det er stille her for tida. En skulle kanskje trodd sommerferie virkelig ville sette fart i strikkingen, men den gang ei. Det har vært en travel tid; flytting, oppussing og sammenskruing av møbler har stått på agendaen. I det siste har det roet seg, og jeg har faktisk fått strikket en del, men så har det seg slik at jeg holder på med et Hemmelig Prosjekt, og det kan jeg jo ikke vise fram. Derfor tenkte jeg å lage et oppsummeringsinnlegg.

Første halvdel av 2015 er straks omme. Ganske tidlig i år bestemte jeg meg for å strikke 12 gensere, og når ting gikk fortere enn forventet, bestemte jeg meg til å øke antallet til 15. Jeg synes det fungerer utmerket, men det har ført til at jeg kun har hatt store prosjekter på pinnene. Dette innlegget skal omhandle genserprosjektet mitt. 

Siden jeg er opptatt av ubetydelige regler,  så har jeg bestemt meg for at babygensere ikke teller.

Per dags dato har jeg strikket åtte gensere, altså er jeg godt i rute! I tillegg er jeg i gang med både nummer ni og ti. Den ene kan jeg vise her, det er versjon to av "Med åpne diagonale masker" fra boka Vintagestrikk. Her er ravelry-lenken til prosjektet!

Denne gangen valgte jeg å strikke bolen først, og jeg er nå såvidt i gang med ermene. Dessverre er den ikke prioritert nå. Kanskje den skal få bli reisestrikk til helga!

Grunnen til at jeg strikker den igjen, er at den første ble så vellykket. Denne gangen har jeg valgt å gjøre den litt lengre og smalere, og det oppnår jeg ved å strikke med pinne 2,5. Malsen og Mor Shetland Soft er fortsatt garnet, i fargen lilla tistel. Utrolig deilig garn!

Her kommer de andre genserne jeg har strikket så langt i år:








Åtte flotte gensere... og seks var til meg!
Andre halvdel av 2015 byr derimot på mer strikk til andre. Etter nyhetene om at Kofteboken 2 kommer ut til jul, må jeg strikke så mye jeg kan fra Kofteboken! Slik blir det julegaver av. Men jeg har også planlagt noen flotte høstgensere fra Brooklyn Tweed til både meg og kjæresten.

Det er alt for i dag!

Nå er det norsk! #13 / 2015: Slalåm/Senjekofte og dårlige tider for egostrikk

Nå er det endelig tid til oppdatering! Masteren er levert, jeg har tatt min siste eksamen, og om få måneder skal penger begynne å strømme fra ingensteder inn på kontoen. I tillegg har jeg flytta, så dagene har gått med til nettopp dét og mangel på internett. Nå er jeg derimot hos mine foreldre, og der finnes det internett i fleng.

Alle de flinke strikkedamene jeg følger på instagram har lagt ut nydeligvakre kolasjer med alt de strikka i mai. Hva kan jeg skilte med i mai, sånn strikkemessig? Ikke noe nytt, siden forrige innlegg...

I mai var det blant annet dropssalg, og  Syforeninga Nydeligfins byttekveld nærmet seg i juni. (Byttekvelden til Syforeninga er en slags hemmelig nissevenn, du får en mottaker med en ønskeliste og oppfyller et ønske - med ditt eget håndarbeid, så klart.) Jeg bestemte meg, i masteroppgaveskriverus, å strikke ei kofte. Det  burde gå bra, mottakeren er minst to størrelser mindre enn meg og det går da relativt raskt å strikke ei kofte til meg selv!

Egentlig skulle jeg strikke Nancykofta, men Alle har jo den, så valget falt i stedet på Senje/Slalåm fra Kofteboken. Fargene var i mottakerens egne farger, grå bunn med turkis mønster. Ikke noe for meg, men vakre farger jeg koste meg å strikke med.

Kofta ble ferdig andre juni (dagen etter masteravhandlingen min ble ferdig)! Jeg brukte altså rundt tre uker på ferdigstillingen. Og resultatet ble riktig så flott!




Kofta er strikka i Baby Merino fra drops. Jeg brukte ganske nøyaktig seks nøster av grått, og godt under halvparten av ett nøste av hver mønsterfarge (jeg har selvfølgelig veid de resterende garnnøstene. Data er viktig!). Jeg strikka den minste størrelsen.

Strikkefastheten min var mye strammere enn anbefalt, på grunn av kommentarer fra ravelry om at plaggene vokser i vask. Og det gjorde de! Kofta vokste 8 cm i bredden og 5 cm i lengden. Dermed ble kofta en perfekt størrelse XS! Jeg var litt nervøs for at kofta ville bli for liten, for hvem strikker vel prøvelapp.. OG vasker den etterpå? (Svar: Ikke jeg...)




Jakka fikk også et mye bedre fall etter vask, og var mindre "sprettent". Det er også utrolig mykt -  nesten for mykt for kofter, synes jeg! Trives best med ubehandla ull, i grunn.

Og mottakeren var godt fornøyd med gaven. (Selv fikk jeg et kjempeflott forkle.)

Nå har jeg pådratt meg haugevis med gavestrikk, så det kan muligens se ut som det er dårlig med arbeid her, men de skal vises fram etter at gavene er overlevert. I tillegg skal jeg passe på å ha et plagg til meg selv (eller samboeren) til enhver tid. Da ordner det seg nok!

God helg.

#9, #10, #11 & #12 / 2015... oh my! Sweater bonanza

Last time I updated was almost exactly a month ago, and while the blog has been silent, the knitting needles have click-clacked! Right now, if I am not at university,  I am knitting. In four weeks and one day I am handing in my master's thesis... so I need knitting more than ever, to zone out in the evenings.

Since I last updated, I first finished the Fana sweater for my mum.




I finished this April 11, not too long after the Easter holidays. The body was knitted at great speed! It is a little wide, but I hope it will be okay for my mother. I will see her in three weeks, so I will give her her cardigan then... I used 15 skeins (I think), 9 of the brown and 6 of the white. Yarn is Peer Gynt from Sandnes, a yarn I really enjoyed knitting with!

The next one I finished the day after, April 12. Wow, I was on fire! I didn't have much left, though. This had been on the needles for a long time, and it is the Winter Song test knit. The pattern is now released! I still haven't taken decent pictures of this sweater because I have yet to add buttons. Bad Me.




My favourite part of the sweater is all the lovely, intricate cables which pop on the back:




I still kind of think the colour is a bit too murky for my liking, but it is a colour that suits me. It will probably see more wear in the autumn! I used 3.1 skeins of Hillesvåg Ask for this sweater, that is appproximately 1000 meters.

The next one is the classic Bøvertun from Kofteboken. There are several versions of this; two with a round yoke, and this with the set-in sleeves. I opted for the classic version for this yarn, Rauma 3 ply, a dk weight yarn. I had to adapt the pattern to suit my gauge of 22 sts/10 cm, so I made an even smaller size.

 In the end I cast on 254 stitches for the bottom ribbing, in total 18 of these were set aside for button bands (9 on each band). After the ribbing I decreased from 236 stitches to 225 stitches. The square pattern is divisible by 10(+5), the flowers by 16(+1) and the rest by 4 or so. I only had to adjust number of stitches for one of the patterns, so I didn't have to think too much.

I ended up with about a 102 cm bust size, which fits me well and gives me over 10 cm of ease.

The yarn softened up greatly with washing. I have  been brave lately and washed all my knitted garments, superwash or no, on the wool cycle in the washing machine, with great results!




I was also brave and cut the front steek which was not reinforced - only by the wool's grabby nature. I like it!

In total I used 8 skeins of purple, and 5 skeins of white.




Can you see the mistake I made?

And last but not least, my most recently finished sweater that was actually finished yesterday! This is my 7th sweater this year, so it looks like I might make the 15 mark after all...




This is from the book Vintagestrikk (Vintage Knits) and is called "Med åpne diagonale masker" ("With open, diagonal stitches"). For my birthday I went on a yarn spree, and I decided to try a new yarn, Shetland Soft from Malsen og Mor. This is a light wool yarn with extremely good meterage, and it can be knit at a gauge of 24 sts/10 cm. With 280 meters per 50 grams, this makes for light and airy sweaters, and as a frugal knitter, I do like it! It fluffed up wonderfully when washed, and if the gauge seemed loose the washing plumped the yarn up.




This sweater is very short, but I used less than 200 grams of yarn.

I also quite like the pattern, it was a very quick knit and it just looks so cute. I have plans to knit another one, a longer version, which can be worn with jeans. But this cream version will look great with high waisted skirts and shorts.




And that is all I have to say for myself!

Hopefully I will be better at updating now, so I won't have to do everything at once... whew!