Hjartros

Jeg elsker å starte med nye prosjekter, men den følelsen av å bli ferdig med noe er utrolig deilig. Den er liksom avsluttende, at jeg har mestra noe, og jeg innrømmer gladelig også at jeg elsker å dele det på instagram og å få hjerter og kommentarer.  Og denne følelsen er enda sterkere når det er mitt eget mønster som blir ferdig.

Hjartros bare måtte hete det den heter på grunn av selbumønsteret den er tilpassa etter. Etter å ha bladd gjennom det fantastiske oppslagsverket som er Selbuvotter av Anne Bårdsgård endte jeg opp på siden med hjartros-mønstre, som har fått sitt navn på grunn av at de består av hjerter eller at de ligner på hjerter. Mønsteret jeg valgte var litt annerledes enn de andre, fordi det var helt sammensatt, og jeg satte meg ned og begynte å fjerne og legge til, og tilpasse det til en ovenfra-og-ned genser med rund sal.

Garnet fikk bli Pickles extra fine merino som jeg kjøpte på salg, fargene kitt og gresskar. Jeg strikker sjelden med denne typen merino til meg selv, men resultatet ble skikkelig bra og jeg er fornøyd med garnet!



Etter en del pusling med økninger - ikke bare bare! Var det klart for den enkle delen, nemlig strikkinga! Bærestykket gikk fort, det er ganske typisk meg.




For å forbedre passformen på genseren la jeg inn forkortede rader i nakken, før jeg begynte med mønsteret. Neste gang vil jeg nok legge inn forkortede rader rett under bærestykket også, fordi den ble fortsatt littegrann kort i ryggen, synes jeg. Jeg la også inn fellinger og økninger i midjepartiet.

Etter bærestykket tok det hele selvfølgelig litt lengre tid, fordi glattstrikk. Men jeg kom da i mål til slutt.




Og la meg bare si. Denne genseren er ALT. Jeg er så fornøyd. Passformen ble så bra, og genseren ligger så fint over skuldrene. Etter vask ble garnet elastisk, men det draperer fortsatt flott. Og med løpelengde på 140 m/50 gram, er genseren lett og god også!




Lua jeg har på meg er forøvrig Habitat av Jared Flood/Brooklyn Tweed.

Jeg fikk gode tilbakemeldinger på Hjartros på Koftegruppa på facebook, og på instagram. Det blir nok et mønster, men på grunn av at mønsteret spenner over så mange masker (30) blir mønsteret på kofteform. Det vil bli både i worsted/dk og sport/fingering. Jeg gleder meg!

Men først er det mange andre ideer jeg må gjennom...

Gæmlisungdom og tanteskippertak

Her flyr fortsatt pinnene i forrykende fart, og det ruller ut plagg etter plagg. Nye ting blir lagt opp til stadig vekk, ideene er for mange og jeg vil strikke alt med én gang! Jeg velter meg i påbegynte prosjekter og legger opp til tre nye for hver ting jeg gjør ferdig.

Når det er sagt, så har jeg blitt ferdig med et par plagg. For et par innlegg siden skreiv jeg om vintagetrøya jeg holdt på med. Nå er den ferdig!




Stoooort bilde! Er den ikke fin?

Til denne toppen brukte jeg nøyaktig fire nøster med alpakka silke fra Sandnes garn. Fargen er nr 3355, og jeg kjøpte den på salg, så det er mulig den er utgått. Den er i en flott rustrød farge som er litt mer brun enn rød. Looken med et panel med hullmønster er inspirert av en trøye fra 50-tallet som er å se i boka Vintagestrikk. Hullmønsteret på denne toppen er både på for-og bakstykke. Bolen er strikka i ett stykke og delt i ermeåpningene. Skuldrene er lett forma med forkortede rader, og strikka sammen på toppen. I ermeåpningene er det plukket opp masker til ermer, som også er forma med forkortede rader. Dette er en metode jeg liker godt å strikke ermer på. Man får de tradisjonelle ermene, men man slipper søm. Man kan strikke dem fra toppen og dermed bruke opp alt garnet sitt! I mitt tilfelle var jeg jo veldig begrenset av mengden garn jeg hadde. Denne måten å konstruere ermer på fungerer altså ypperlig. Man må altså ikke ha raglanfelling (eller økning) hvis man vil ha sømløse ermer.




Disse fotoseansene er ganske kleine, altså... heldigvis har jeg et godt kamera(!).

Ettersom garnet er en blanding av to ekstremt uelastiske fibre, blei ribbestrikken ganske slapp. Dette visste jeg i midlertid kom til å skje. Til gjengjeld faller den veldig fint, og hullmønsteret ser fantastisk ut. Jeg kommer nok til å strikke en versjon med kortere ermer også, jeg har noe garn som brenner hull i garnkommoden min som skal brukes...

Men nok om det, for øyeblikket - før jeg tar helt av med plagg til meg selv har jeg ei niese som hverken fikk julegave eller bursdagsgave i fjor, så nå er det bare for tante å strikke i vei. Jeg har tidligere gitt henne en Mariusgenser i tynn merinoull som virkelig falt i smak. Jeg synes det er aller mest gøy å strikke gensere, så jeg bestemte meg for å fortsette med det - og i liten størrelse går det jo fort som fy!

Den første jeg bestemte meg for å strikke var Bøvertun mini, som er å finne i Kofteboken 2. Jeg har strikka en tradisjonell Bøvertun med isatte ermer til meg selv tidligere, men den rundstrikkede var på én eller annen mental liste. Også til meg selv, muligens.

Jeg måtte bare prøve garnet Flora fra Garnstudio, alpakka/ull-miksen som er hakket tynnere enn Lima og Nepal. I tillegg hadde Drops en alpakkafest i desember, så garnet var skikkelig billig. Jeg kjøpte nøster til meg selv også, så det skal bli interessant! Garnet strikka opp flott med 27m/10cm, og løpelengden er fantastisk. Garnet kjennes litt mer alpakka ut enn storesøsknene, men det gjør egentlig ingenting. Jeg likte det godt, og kommer nok til å bruke mer av det når jeg kan ekspandere garnlageret mitt igjen...




Jeg sydde inn bånd for å skjule sårkanten og brukte mindre tinnknapper.

Den andre genseren holder jeg på med nå, og kommer fra mitt eget hode. Jeg har en stund tenkt på å strikke noe med ugler til niesa mi, da hun er veldig glad i dem.




Genseren strikker jeg ovenfra og ned i Sandnes tynn merino som bunnfarge og diverse håndfargede sokkegarnrester som mønsterfarger. Bladborden fant jeg i Selbuvotter-boka, og uglene tegnet jeg selv. Det var en del jobb å regne ut økninger, men jeg synes det ble bra. Jeg synes spesielt at det håndfargede garnet virkelig kommer fram. Jeg har beundret mitt eget arbeid ganske mye her! Jeg har også mange ugleplaner nå til seinere prosjekter.




Er de ikke søte?

Og så langt er jeg kommet nå:




Barneklær, ass. Det går så fort!

Jeg har mer på gang, men dette innlegget er allerede for langt.

De ferdige plaggene er forøvrig genser tre og fire som er blitt ferdig så langt!

Ha en god uke.

Tilbake fra skyggene

Nytt år, nye muligheter?

Ikke ett eneste innlegg ble posta i 2016, men så var det et innholdsrikt år.  Jeg kom meg til Sandefjord på permanent basis, bytta etternavn, og så videre.

Nå er det dessverre slik at jeg i de siste årene har følt at det har gått veldig opp og ned på det personlige plan. Ikke at jeg skal gå mye inn på det, men det er en strikk som er blitt tøyd fram til man får litt pusterom. Man får slappa av, men strikken er svakere. Kanskje den til og med har fått noen sprekker. Hver gang har strikken blitt tøyd litt lengre, og nå virker det som om den er røket. Og her sitter jeg. Jeg har ikke tenkt til å snakke mye i hverken strikkmetaforer eller om mitt rike, indre liv, men det er jo én av grunnene til at jeg børster støvet av bloggen.

Jeg vet ikke om det er en konsekvens av å ha gått ned i kjelleren eller om det er et resultat av å gått inn i mæ sjæl, men jeg har fått en voldsom trang til å skape noe. Jeg har alltid likt å lage ting, pusle litt, strikke, drodle. Men nå er det et behov, en følelse i brystet når jeg skal sove som gjør at hjernen jobber i høygir og at jeg bare må uttrykke meg, ellers blir jeg gal. Og dette, en blogg, er jo en veldig enkel og grei måte å uttrykke seg på.

Siden jeg startet bloggen har den vært en strikkeblogg, og det vil den fortsatt være. For å starte, her er et lite utvalg av det jeg lagde i 2016:



Genser i halvpatent til mannen i Hifa Ask



Oddvars nye kofte og Mariusgenser til brødrenes 25- og 30-årsdag i Drops Karisma



Ashland i Brooklyn Tweed Loft og en liten hundevalp!


- Kommer straks tilbake med hva som er på pinnene for tida.

#18 / 2015: Cascades

Enda en genser til meg selv...

Jeg var jo så godt i gang med genseren til kjæresten min, men det viser seg at glattstrikk fram og tilbake og en genser i mange, mange deler er gørrkjedelig å strikke. Hvem skulle trodd? Utrolig nok er jeg kommet til det første ermet, og det går jo ganske fort når jeg først starter, men ... det er så mye fristende som ligger og venter på meg!

For eksempel denne genseren. Cascades.

Til å være en person hvis påståtte favorittfarge er grønn, skulle man ikke trodd det hvis man tok en kikk inn i klesskapet mitt. Oransje, kanskje? Eller lilla? Det er riktignok noen grønne plagg, men de har ikke blitt mine favoritter. (Dette gjelder også kjøpte plagg.) Jeg skal faktisk innrømme at da jeg kjøpte garnet for denne genseren ville jeg egentlig strikke den i sennepsgul... men det ble heldigvis grønn.

En av grunnene til at jeg bare måtte strikke denne genseren, var at den skulle strikkes i garnet Shelter fra Brooklyn Tweed, et garn jeg hadde sikla på så lenge. Ja, det hadde virkelig blitt hauset opp i mitt strikkesinn. Faktisk så mye at jeg har vanskeligheter med å innrømme at det ikke helt innfridde! Fargene er riktignok fantastiske (jeg kjøpte også fire nøster av ovennevnte sennepsgul...), og jeg er nylig hekta på Tweed. Garnet er også mykt, varmt og luftig (det har en uslåelig løpelengde).

Noe måtte vel ofres for å få dette sikleverdige garnet - det er nemlig veldig skjørt. Flere ganger opplevde jeg at garnet røyk da jeg strikket med det. Og det røyk ikke hvor som helst, men selve masken ble revet av! Dét er ikke bra. Jeg vil ikke en gang karakterisere med som en stram strikker, snarere tvert i mot. Det garnet derimot gjorde, var å sette seg fast i seg selv... og når man dro for å få litt mer maske å gå på, da... da måtte man være forsiktig. Skjørheten kan i tillegg komme til å bidra til tidlig aldring av strikkeplagget.

Men! Jeg skal ikke klage altfor mye. Genseren ble veldig bra. Jeg er fortsatt litt for opphengt i Shelter-garnet... Jeg er meget fornøyd med genseren. Dessverre innfrir ikke vinterværet så jeg får ikke brukt den...




Ja, jeg er stadig lite fotogen!




Dette var altså genser nummer 13 av 15 i 2015. Genser nummer 14 er også ferdigstrikket - den kommer snart på bloggen. Genser nummer 15 er på pinnene, men så fant jeg ut at julegaver var en god idé... i desember! Det er sjelden jeg er så ambisiøs.




Det var det! God helg til deg som leser dette.

På pinnene... høsten sjæl

Jeg er en av de som klarte seg gjennom  en heller laber sommer. Faktisk ble jeg litt irritert da "sommeren kom for fullt" i midten av august. Jeg syntes egentlig det var på tide med høst.

Nå, derimot, er endelig høsten her! Jeg feirer med å strikke det jeg tenker er Den Ultimate Høstgenseren, nemlig Hawser fra Brooklyn Tweed. Genseren oppfyller krav jeg mener høstgensere bør oppfylle: den er stor og romslig, har fletter og strikkes i et rustikt garn. Størrelsen på flettene gjør genseren annerledes fra så mange andre flettegensere.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg er helt forstyrra etter Brooklyn Tweed! Og nå er endelig garnet deres til salgs i Norge. Det blir nok ikke noe jeg kommer til å storhandle, men et plagg her og der vil jeg unne meg.

Dette garnet var riktignok ikke til salgs i Norge da jeg fylte år i april, og da jeg bestemte meg (selvfølgelig) for å kjøpe garn for litt bursdagspenger jeg hadde fått. Jeg visste jeg ville strikke ovennevnte genser, og etter litt tenking, falt valget på Embla fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. Dette garnet har utrolig mange farger  å velge mellom, og har god løpelengde. Det er ikke så veldig mykt, men jeg regner med at det bedrer seg etter vask. Jeg har ikke sett så mye av dette garnet rundt omkring, og jeg føler det kanskje er litt undervurdert? Min tanke er i hvert fall at ser man på fargeutvalg, løpelengde og robusthet, så vil jeg foretrekke det framfor andre garn i samme kategori (f.eks. Peer Gynt og Rauma 3-tråds). Det strikkes utmerket med en strikkefasthet på 18 masker per 10 cm, en strikkefasthet man ofte støter på i amerikanske oppskrifter.

Mitt valg falt på fargen cognac. Jeg liker den svært godt! Den er ikke for oransje og det er en skikkelig høstfarge. En farge for meg, med andre ord.




Etter en tur-retur til Göteborg forrige helg fikk jeg virkelig fart i sakene. Begge ermene ble strikka i løpet av helga! Det er helt fantastisk å plutselig strikke med (forholdsvis) tjukt garn, når man har strikka med finullgarn og Shetland soft en stund...

Nå er jeg snart ferdig med bolen, og jeg gleder meg til det endelige resultatet! Og ikke minst resten av høsten, som kommer til å bli en real Brooklyn Tweed-fest (pluss litt Kofteboken, da).

Goood høst.

#16 / 2015: Mer fra Vintagestrikk

Ja, nummer 14 og 15 skal få en post seinere...

Det har vært stille på bloggen i sommer! Ikke fordi jeg har vært på latsiden hva strikking angår, men fordi jeg ikke har kunnet dele strikkeprosjektene mine her, da de har vært gaver. Nå er i midlertid gavene overrukket og de kan deles med det store Internett! Det er likevel et annet prosjekt som skal omtales i dette innlegget.

La meg først ta en liten sommer-oppsummering. Jeg leverte masteroppgaven min den første juni, deretter måtte jeg hive meg rundt for å lese til geometrieksamen den sjette juni (en lørdag, folkens! Jeg besto, heldigvis). Den åttende juni forsvarte min kjære sin egen masteroppgave, deretter flyttet vi ut av leiligheten vår og neste dag kjørte vi fra Trondheim til Sandefjord.

De neste dagene ble brukt til å flytte inn, svi av mange penger på Voksenting (hvitevarer i fleng!), og skru. Jeg er blitt en røver på å skru! Samtidig hadde jeg bestemt meg for at Vossekofter var utmerkede bryllupsgaver til min venninne og hennes tilkomne som skulle gifte seg i Voss i august. Jeg har derfor brukt resten av sommeren til å strikke så gnistene føyk fra strikkepinnene.

Likevel skal jeg ikke snakke om det nå! (Det krever liksom mer jobb...) De gangene jeg trengte et mer portabelt strikketøy (og det var ikke mange ganger) strikka jeg på Med åpne diagonale masker fra boka Vintagestrikk. Ravelry kan fortelle at den ble påbegynt andre mai, men så skjedde det jo mye andre strikkegreier i mai, så... (pluss skriving av ovennevnte masteroppgave!)

Denne uka har jeg hatt mye pendling! Litt store avstander mellom jobb- og studiested har ført til det. (Ja, nå jobber jeg som lærer mens jeg utdanner meg til å bli nettopp dette, på papiret altså.) Og pendling er det beste vekstvilkår for strikketøy. Når i tillegg foreleseren min sa at det var greit at jeg strikka i forelesningene... Ja, da fikk det fart på denne genseren..:




Åh, den er SÅ FIN! Jeg tør påstå at den ble mer vellykka enn den forrige. Garnet er fortsatt det samme; Malsen og Mor Shetland Soft er et fantaaaastisk garn, så tynt, lett, mykt, varmt, osv. Jeg elsker det.




Fargen er virkelig flott også - lilla tistel. Passe dempet, og passer fint med farger jeg liker å bruke. (Den ser bl.a. fantastisk ut med oransje, åhåhåhå.)




Men - ferdig med strikkinga blir man jo aldri. Nå er jeg godt i gang med Den Ultimate Høstgenseren fra Brooklyn Tweed - stay tuned! I garnet Embla fra Hillesvåg. Tjukke pinner. Jeg bruker nr fem! FEM! Det er fantastisk! Jeg er ferdig med ermene alt. Jeg kan røpe at genseren blant annet har tjukke feite fletter. Deilig.

Det var alt for denne gang!

Nå er det norsk! #13 / 2015: Slalåm/Senjekofte og dårlige tider for egostrikk

Nå er det endelig tid til oppdatering! Masteren er levert, jeg har tatt min siste eksamen, og om få måneder skal penger begynne å strømme fra ingensteder inn på kontoen. I tillegg har jeg flytta, så dagene har gått med til nettopp dét og mangel på internett. Nå er jeg derimot hos mine foreldre, og der finnes det internett i fleng.

Alle de flinke strikkedamene jeg følger på instagram har lagt ut nydeligvakre kolasjer med alt de strikka i mai. Hva kan jeg skilte med i mai, sånn strikkemessig? Ikke noe nytt, siden forrige innlegg...

I mai var det blant annet dropssalg, og  Syforeninga Nydeligfins byttekveld nærmet seg i juni. (Byttekvelden til Syforeninga er en slags hemmelig nissevenn, du får en mottaker med en ønskeliste og oppfyller et ønske - med ditt eget håndarbeid, så klart.) Jeg bestemte meg, i masteroppgaveskriverus, å strikke ei kofte. Det  burde gå bra, mottakeren er minst to størrelser mindre enn meg og det går da relativt raskt å strikke ei kofte til meg selv!

Egentlig skulle jeg strikke Nancykofta, men Alle har jo den, så valget falt i stedet på Senje/Slalåm fra Kofteboken. Fargene var i mottakerens egne farger, grå bunn med turkis mønster. Ikke noe for meg, men vakre farger jeg koste meg å strikke med.

Kofta ble ferdig andre juni (dagen etter masteravhandlingen min ble ferdig)! Jeg brukte altså rundt tre uker på ferdigstillingen. Og resultatet ble riktig så flott!




Kofta er strikka i Baby Merino fra drops. Jeg brukte ganske nøyaktig seks nøster av grått, og godt under halvparten av ett nøste av hver mønsterfarge (jeg har selvfølgelig veid de resterende garnnøstene. Data er viktig!). Jeg strikka den minste størrelsen.

Strikkefastheten min var mye strammere enn anbefalt, på grunn av kommentarer fra ravelry om at plaggene vokser i vask. Og det gjorde de! Kofta vokste 8 cm i bredden og 5 cm i lengden. Dermed ble kofta en perfekt størrelse XS! Jeg var litt nervøs for at kofta ville bli for liten, for hvem strikker vel prøvelapp.. OG vasker den etterpå? (Svar: Ikke jeg...)




Jakka fikk også et mye bedre fall etter vask, og var mindre "sprettent". Det er også utrolig mykt -  nesten for mykt for kofter, synes jeg! Trives best med ubehandla ull, i grunn.

Og mottakeren var godt fornøyd med gaven. (Selv fikk jeg et kjempeflott forkle.)

Nå har jeg pådratt meg haugevis med gavestrikk, så det kan muligens se ut som det er dårlig med arbeid her, men de skal vises fram etter at gavene er overlevert. I tillegg skal jeg passe på å ha et plagg til meg selv (eller samboeren) til enhver tid. Da ordner det seg nok!

God helg.

#9, #10, #11 & #12 / 2015... oh my! Sweater bonanza

Last time I updated was almost exactly a month ago, and while the blog has been silent, the knitting needles have click-clacked! Right now, if I am not at university,  I am knitting. In four weeks and one day I am handing in my master's thesis... so I need knitting more than ever, to zone out in the evenings.

Since I last updated, I first finished the Fana sweater for my mum.




I finished this April 11, not too long after the Easter holidays. The body was knitted at great speed! It is a little wide, but I hope it will be okay for my mother. I will see her in three weeks, so I will give her her cardigan then... I used 15 skeins (I think), 9 of the brown and 6 of the white. Yarn is Peer Gynt from Sandnes, a yarn I really enjoyed knitting with!

The next one I finished the day after, April 12. Wow, I was on fire! I didn't have much left, though. This had been on the needles for a long time, and it is the Winter Song test knit. The pattern is now released! I still haven't taken decent pictures of this sweater because I have yet to add buttons. Bad Me.




My favourite part of the sweater is all the lovely, intricate cables which pop on the back:




I still kind of think the colour is a bit too murky for my liking, but it is a colour that suits me. It will probably see more wear in the autumn! I used 3.1 skeins of Hillesvåg Ask for this sweater, that is appproximately 1000 meters.

The next one is the classic Bøvertun from Kofteboken. There are several versions of this; two with a round yoke, and this with the set-in sleeves. I opted for the classic version for this yarn, Rauma 3 ply, a dk weight yarn. I had to adapt the pattern to suit my gauge of 22 sts/10 cm, so I made an even smaller size.

 In the end I cast on 254 stitches for the bottom ribbing, in total 18 of these were set aside for button bands (9 on each band). After the ribbing I decreased from 236 stitches to 225 stitches. The square pattern is divisible by 10(+5), the flowers by 16(+1) and the rest by 4 or so. I only had to adjust number of stitches for one of the patterns, so I didn't have to think too much.

I ended up with about a 102 cm bust size, which fits me well and gives me over 10 cm of ease.

The yarn softened up greatly with washing. I have  been brave lately and washed all my knitted garments, superwash or no, on the wool cycle in the washing machine, with great results!




I was also brave and cut the front steek which was not reinforced - only by the wool's grabby nature. I like it!

In total I used 8 skeins of purple, and 5 skeins of white.




Can you see the mistake I made?

And last but not least, my most recently finished sweater that was actually finished yesterday! This is my 7th sweater this year, so it looks like I might make the 15 mark after all...




This is from the book Vintagestrikk (Vintage Knits) and is called "Med åpne diagonale masker" ("With open, diagonal stitches"). For my birthday I went on a yarn spree, and I decided to try a new yarn, Shetland Soft from Malsen og Mor. This is a light wool yarn with extremely good meterage, and it can be knit at a gauge of 24 sts/10 cm. With 280 meters per 50 grams, this makes for light and airy sweaters, and as a frugal knitter, I do like it! It fluffed up wonderfully when washed, and if the gauge seemed loose the washing plumped the yarn up.




This sweater is very short, but I used less than 200 grams of yarn.

I also quite like the pattern, it was a very quick knit and it just looks so cute. I have plans to knit another one, a longer version, which can be worn with jeans. But this cream version will look great with high waisted skirts and shorts.




And that is all I have to say for myself!

Hopefully I will be better at updating now, so I won't have to do everything at once... whew!

#8 / 2015: Thermal

I finally finished this!

This week I suddenly had three sweaters on the needles, and they were all sleeves. One of the projects was kind of hibernating... and it will continue to do so, for Easter. The sleeves for this sweater were so long, and I just wanted them finished. Hooray for weekend (and Easter break!), I say!

So, what I had wanted was a super casual henley sweater, which is a style I like. I knit the Thermal pattern at a looser gauge, with a sport weight yarn, and I knit the smallest size. I think the sweater could have been even smaller, but the looser fit is fine, too.

I feel a bit like a grandpa wearing it. The colour is very neutral and the pattern is simple. I like it! It is what I wanted, after all. The fabric, which is a 100 % wool, became quite soft and fluffy after washing.




I still haven't sewn on buttons, but to be honest, I quite like the open look like this. I'm not sure what to do with it yet.

Now I have a week long break, so I hope to be able to knit a fair bit!

On the needles: Sweaters

I am still hoping that 2015 will be the Great Sweater Year. My goal is to end up with a wardrobe of sweaters that is varied enough that I won't have to wear store bought sweaters anymore. I am already well on my way to that point; at the moment, I only have one store bought sweater that I wear regularly. Then again, it is winter (though not for long, hopefully!). Let's see how this plan will work out when spring and even summer arrives. Maybe I will have to start knitting in cotton.

There are so many sweaters I want to knit. Right now, I am dreaming of cables, and I have two words: Brooklyn Tweed. Ugh, the sweaters are SO lovely. I am also drooling over the yarn, SHELTER. It looks so nice. Hey, it's my birthday soon...

Right now I'm not knitting anything too cable heavy, though - although the previously mentioned Winter Song sweater does have a whole bunch of small, intricate cables all over the yoke..




This even has cabling on the wrong side. I'm not used to it, and I had a lot of problems with it in the beginning! The yoke is split into three parts; left and right front, and the back. I sped through the right and left front, but the back is taking me such a long time, and it's very attention demanding knitting, so not good for TV knitting. Hopefully, this weekend will see me get some real work done with this yoke!

The intricacy of the Winter Song sweater is what made me cast on for a new sweater... and hey, it's a classic: Thermal from Knitty. Even though it's much simpler than the Winter Song sweater, they have one thing in common, and it's one of my favourite sweater styles: They are henley sweaters! I don't know why, but to me it's like the henley is the epitome of the casual, cozy sweater. I have at one point actually owned four of the same henley sweater model from H&M... in different colours, mind you, but still! Something about the buttoned front just speaks to me.

I also find that when knitting, I tend to want to use so many techniques, to kind of show look what I can do, look how talented I am but I can't only have sweaters like that; my style is very casual.




I am also going back to my roots, so to speak, with this yarn, which is all Norwegian. Ask/Hifa 2 from Hillesvåg. I "accidentally" had a bit of a yarn spree, I guess you could say, a while ago, and got yarn for four sweaters(!). I like the yarn, it's at a good sport weight gauge (24 sts) and very good meterage. It's also quite soft in its own way - I like it!

So these are the sweaters I'm currently knitting. I hope I will finish at least one of them in the coming two weeks; I want to knit a yellow sweater in the Easter holidays!

Happy Thursdays!

WIP Wednesday #3 delayed: Test knitting, university knitting and Latvian braid love

Unfortunately I did not have time to post my WIPs this Wednesday. Today I'm at home being sick and feeling sorry for myself, so I have used the opportunity and daylight to take some pictures and give a little WIP update.

I finished one sweater, so I swiftly started a new one. This is not a stranded sweater, it is a single-colour henley pullover. I am doing a test knit on ravelry, the pullover winter song by MonaLykaina. I need more simple and casual sweaters in my wardrobe, and I often feel like I choose patterns with too many design elements, or at least I have in the past. And while I love straned Norwegian sweaters, a lot, I can't have a sweater wardrobe only consisting of them. 

The yarn is from Hillesvåg, a sport weight with good meterage.  The colour is an example of Don't Trust Your Monitor, as I ordered this online. I wouldn't have chosen this green if I had seen it "live", but I like it enough to go with it. I'm just not crazy about it... Objectively, though, this is a colour that probably will go well with my colouring, but I would have liked it a little lighter. I'm sure it will be fine, though; and I already sent back five skeins  (that is 500 grams)  of yarn in a colour I was unhappy with. Hopefully I will be happy with the colour I chose now. 

No denying it, though, the colour Moss Green is a pretty green and it looks differently in different lights. 

Here is one representation of the colour...



And here is another!

I like this version better...

As you can see, there is a lot of stockinette in the body of this sweater, so I guess it will be quite uninteresting for a while, until I get to the yoke.

That brings me to the next project... the mittens which I'm still working on.




Yes, I have had a littke knitting photo shoot in my window sill.

These mittens are slow going because I am only knitting on them while I am at university. I haven't been at many lectures lately, but I have been working a lot on developing a good system for analysing a compound, and it is taking a LOT of time, and it produces quite a bit of down time. Combine that with low energy levels due to a beginning cold and I had a good excuse to do some knitting. So hooray - I'm over halfway with mitten number two!




And let me just say, I am in love with the look of the Latvian braid. I actually didn't know of it until a few months ago, but it's just great for the bottom of mittens with this kind of cuff (that is, no ribbing). It is absolutely lovely, and a total pain to knit. The result is worth it, though.

I think I am going to make an effort to finish these mittens soon. I want to start a new project...

#4 / 2015: The Medalje Sweater

Well - I'm done, finally. Since I have already written a lot about this sweater, I will keep it short.

I love the finished result. In the end, I opted for wooden buttons instead of tin buttons, and I think it works well with this slightly modernised version of the sweater. The fit is a bit slimmer than it should have been, as I knit the 100 cm size, but I had some problems getting the gauge of 27 sts/10 cm even with thicker needles. A truer gauge is probably around 28 sts/10 cm.

The finishing and button bands were not my favourite with this sweater. It is quite long, and I felt like I worked on the button bands forever! It was actually so annoying that I thought that my next project will definitely be a pullover (and it is time for a pullover, to be honest)!




I am very happy with the yarn, it makes for a soft, bouncy not too thick sweater. I think the colours are beautiful and it can be worn with different types of clothes. I like that the fit ended up a bit slimmer, too.

The construction of the sweater with the raglan sleeves is also excellent, and I have a feeling I might adapt sweaters with steeked sleeves to raglan sweaters in the future. Anything to keep the cutting in knitting to a minimum..!




All in all, I am very happy with my new sweater and I'm happily wearing it right now.

And guess what - my next pullover will not be in stranded knitting! So stay tuned.

WIP Wednesday #1 and yarn diet

So, what's on the needles?

Well, right now I have one project that has been ongoing since December 27th. December 27th because that is the day the shops opened after Christmas and I could buy yarn for my new sweater. 

The pattern is, as my lately finished Veme sweater, from the book Kofteboken. It's taking some time - not only because it's knitted at a gauge of 27sts/10 cm, or because it's patterned all over, but because I have been distracted in the meantime. I had to knit the baby onesies, and then I just "had" to knit the Veme sweater. 

This is not the most up-to-date picture, as I am closing in on 30 cm knitted on the body! The sleeves were finished before the body, which is just great (I may need to do that more often). My ravelry page is here, by the way, but the pattern itself is not yet on ravelry. Overall, it's quite a slow going project, but I have learned the pattern now; good thing about these types of patterns is that they are often quite intuitive.

For the interested, this updated version of the cardigan will have raglan sleeves (the earlier version had steeked set-in sleeves). Although I'm thankful I don't have to cut and sew, I can't say I am looking forward to having a trillion pattern stitches. Whew. But that won't be yet...

The yarn I am using is Sisu by Sandnes yarn, a superwash/nylon blend, and it's creating a nice and elastic fabric. I think I bought 13 skeins in total for this, and I still have 8 left, so I'm concerned there might be a lot left...

Which brings me to the next project - the Otto Mittens (link to ravelry pattern page). On Saturday I came across the book "Votter og pulsvanter til alle årstider" or "Mittens and mitts for all seasons". It's a very pretty book that caught my eye, and it had a lot of nice patterns.

The thing is this - I am on a self imposed yarn diet. Compared to many others my stash is probably very cute and little, but to me, there is a lot, and I don't live in the largest place, either. My goal is to knit up as much as possible before the summer, and I have lots and lots of yarn in mitten friendly quantities. So my plan is to always have a little project on the side of a larger project - and this time the choice fell on these mittens.




There are a lot of other mittens I want to knit from that book, not to mention I can knit hats and other things. If I can knit many small things during the year, maybe I won't be in so much trouble come Christmas? ;) Anyway, these mittens are for my boyfriend, to whom I have not knitted many things. Somehow it feels a bit scary, still, but he really likes these mittens, and I get to reduce my stash by a smidgeon. Win-win.

That's all for today - happy Wednesday to everyone and I hope I have something else to show for next WIP Wednesday!

#3 / 2015: The Veme Sweater

A happy lady with her new Veme sweater.

In Norway, the traditional sweater, the "kofte" is having its renaissance, being more popular than ever. In the autumn of 2014, a fellow member in the sewing group Nydeligfin told me about the facebook group Koftegruppa. The group shared all kinds of Norwegian sweaters, and it was incredibly inspiring. In November, Kofteboken was published, featuring new and wearable versions of the traditional sweaters we love (but maybe not know). Like the good knitter I am, I wished for it for Christmas, and lucky me it lay underneath the tree!

Let me just gush over this book for a bit. It's just so nice. The photographs are lovely. It does not feature the most well known sweaters, but I think that is even better. Most of the sweaters are knit in fingering weight, which makes for more wearable garments, and many have got a round yoke or raglan. Very nice.

The first sweater I cast on for is not actually the pictured one, but the one in my header. That was the one that caught my eye at first. Actually, I did not really like the Veme sweater so much at first sight. It took some time. It was when I decided I must slim down my  stash a bit, and wondered what I would do about this brown, yellow and orange yarn. The pattern grew on me, and I decided to supply with some undyed yarn.




The yarn I knit with was Rauma finullgarn, a kind of grabby pure wool yarn from Norwegian sheep, no superwash. It is perfect for stranded knitting, and knitting with steeks. I love it! At first, I was a bit unsure about the colours - they were kind of... seventies-ish, and actually reminded me a bit about my grandparents' house. I seem to remember some wallpaper with the same colour scheme...





Thankfully, the colours grew on me after I was finished with the yoke.

I bound off yesterday (31st of January). I had started the 14th, so it was a quick knit. I immediately threw it in the wash bucket, and today I sewed on buttons (tin buttons, yay!), caked on some make-up and asked my boyfriend to be my photographer whilst doing a nice Sunday walk, so the scenery was not too bad.




I am very satisfied with this cardigan and I definitely recommend it. Just look at how genuinely I am smiling ;)