Hjartros

Jeg elsker å starte med nye prosjekter, men den følelsen av å bli ferdig med noe er utrolig deilig. Den er liksom avsluttende, at jeg har mestra noe, og jeg innrømmer gladelig også at jeg elsker å dele det på instagram og å få hjerter og kommentarer.  Og denne følelsen er enda sterkere når det er mitt eget mønster som blir ferdig.

Hjartros bare måtte hete det den heter på grunn av selbumønsteret den er tilpassa etter. Etter å ha bladd gjennom det fantastiske oppslagsverket som er Selbuvotter av Anne Bårdsgård endte jeg opp på siden med hjartros-mønstre, som har fått sitt navn på grunn av at de består av hjerter eller at de ligner på hjerter. Mønsteret jeg valgte var litt annerledes enn de andre, fordi det var helt sammensatt, og jeg satte meg ned og begynte å fjerne og legge til, og tilpasse det til en ovenfra-og-ned genser med rund sal.

Garnet fikk bli Pickles extra fine merino som jeg kjøpte på salg, fargene kitt og gresskar. Jeg strikker sjelden med denne typen merino til meg selv, men resultatet ble skikkelig bra og jeg er fornøyd med garnet!



Etter en del pusling med økninger - ikke bare bare! Var det klart for den enkle delen, nemlig strikkinga! Bærestykket gikk fort, det er ganske typisk meg.




For å forbedre passformen på genseren la jeg inn forkortede rader i nakken, før jeg begynte med mønsteret. Neste gang vil jeg nok legge inn forkortede rader rett under bærestykket også, fordi den ble fortsatt littegrann kort i ryggen, synes jeg. Jeg la også inn fellinger og økninger i midjepartiet.

Etter bærestykket tok det hele selvfølgelig litt lengre tid, fordi glattstrikk. Men jeg kom da i mål til slutt.




Og la meg bare si. Denne genseren er ALT. Jeg er så fornøyd. Passformen ble så bra, og genseren ligger så fint over skuldrene. Etter vask ble garnet elastisk, men det draperer fortsatt flott. Og med løpelengde på 140 m/50 gram, er genseren lett og god også!




Lua jeg har på meg er forøvrig Habitat av Jared Flood/Brooklyn Tweed.

Jeg fikk gode tilbakemeldinger på Hjartros på Koftegruppa på facebook, og på instagram. Det blir nok et mønster, men på grunn av at mønsteret spenner over så mange masker (30) blir mønsteret på kofteform. Det vil bli både i worsted/dk og sport/fingering. Jeg gleder meg!

Men først er det mange andre ideer jeg må gjennom...

Garnslanking og fristrikking

Her om dagen gjorde jeg noe som gjør at jeg tipper over i kategorien "lettere besatt" og ikke bare "ganske glad i å strikke" - jeg gikk gjennom garnet mitt, veide det og loggførte det på ravelry. Jeg tok riktignok ikke bilder, så jeg kunne ha vært hakket mer nerdete, må jeg innrømme. Det finnes fortsatt et par poser med garn i kjelleren som jeg i stor grad ikke har loggført, og utenom det endte jeg opp med i overkant av 16 loggførte kilogram. Seksten. Kilogram. Det er ganske mange garnnøster... Dermed lovet jeg meg selv at garnlageret må slankes, og nytt garn skal ikke kjøpes inn.

Neste dag møtte jeg ei venninne og babyen hennes i Holmestrand, og kjøpte fire nøster med alpakka silke og tre nøster med tynn merinoull fra Sandnes garn... men. Salg.

Greit nok - NÅ skal det slankes. Kan si at jeg dro til ei anna venninne i helga, vi var i Oslo og gikk forbi Pickles, og jeg var med henne inn på Strikkedilla og kjøpte seks knapper. Klapp på skuldra.

Og hvis man begynner å strikke med sitt nyinnkjøpte garn med én gang, da telles det knapt!




Det er første gang jeg prøver Alpakka silke. For over 90 kroner per nøste blir det litt heftig. På salg var det imidlertid litt mindre smertefullt, så jeg gikk for det. Fargen er nr 3355, en slags bronsebrun. (Hadde passa fint i et Ravnklo-skjerf.) Jeg kjøpte egentlig garnet med barn eller babyer i tankene, men jeg fant ut at det var bedre å ha seg selv i tankene(!). Planen er å strikke en slags vintage-trøye med korte ermer. Foran er det et panel med hullmønster. Garnet er drøyt, så det ser ut til at ei trøye er innen rekkevidde. Ermene skal jeg plukke opp i ermeåpningene og forme med forkorta rader. Det er ikke noe mønster, men jeg er inspirert av ei trøye fra boka Vintagestrikk.

Jeg har mange prosjekter for tida, jeg legger opp til noe nytt rett som det er og det er noe jeg trives med nå. Dette er imidlertid de mest aktive prosjektene akkurat nå.
Det andre prosjektet la jeg opp fordi jeg trengte et enkelt prosjekt jeg ikke trengte å konsentrere meg om. Og siden livet mitt er betraktelig fullere av barn og babyer enn noen gang, ble det tights - noe jeg har tenkt på lenge, men ikke gjort før nå:




Og dette er skikkelig lagergarn, det grå har vært en del av det infamøse kjellergarnet. Dette er diverse babyull fra Rauma og Dale garn. Mønsteret er fra "strikk til barnehagebarn" av Tove Fevang, ei bok jeg fikk av Fredrik til jul - hinter han til noe? Og skal gis til ei snart-barnehagejente jeg kjenner. Ålreit med ribbetights, det blir nok flere.

Tilbake fra skyggene

Nytt år, nye muligheter?

Ikke ett eneste innlegg ble posta i 2016, men så var det et innholdsrikt år.  Jeg kom meg til Sandefjord på permanent basis, bytta etternavn, og så videre.

Nå er det dessverre slik at jeg i de siste årene har følt at det har gått veldig opp og ned på det personlige plan. Ikke at jeg skal gå mye inn på det, men det er en strikk som er blitt tøyd fram til man får litt pusterom. Man får slappa av, men strikken er svakere. Kanskje den til og med har fått noen sprekker. Hver gang har strikken blitt tøyd litt lengre, og nå virker det som om den er røket. Og her sitter jeg. Jeg har ikke tenkt til å snakke mye i hverken strikkmetaforer eller om mitt rike, indre liv, men det er jo én av grunnene til at jeg børster støvet av bloggen.

Jeg vet ikke om det er en konsekvens av å ha gått ned i kjelleren eller om det er et resultat av å gått inn i mæ sjæl, men jeg har fått en voldsom trang til å skape noe. Jeg har alltid likt å lage ting, pusle litt, strikke, drodle. Men nå er det et behov, en følelse i brystet når jeg skal sove som gjør at hjernen jobber i høygir og at jeg bare må uttrykke meg, ellers blir jeg gal. Og dette, en blogg, er jo en veldig enkel og grei måte å uttrykke seg på.

Siden jeg startet bloggen har den vært en strikkeblogg, og det vil den fortsatt være. For å starte, her er et lite utvalg av det jeg lagde i 2016:



Genser i halvpatent til mannen i Hifa Ask



Oddvars nye kofte og Mariusgenser til brødrenes 25- og 30-årsdag i Drops Karisma



Ashland i Brooklyn Tweed Loft og en liten hundevalp!


- Kommer straks tilbake med hva som er på pinnene for tida.

#18 / 2015: Cascades

Enda en genser til meg selv...

Jeg var jo så godt i gang med genseren til kjæresten min, men det viser seg at glattstrikk fram og tilbake og en genser i mange, mange deler er gørrkjedelig å strikke. Hvem skulle trodd? Utrolig nok er jeg kommet til det første ermet, og det går jo ganske fort når jeg først starter, men ... det er så mye fristende som ligger og venter på meg!

For eksempel denne genseren. Cascades.

Til å være en person hvis påståtte favorittfarge er grønn, skulle man ikke trodd det hvis man tok en kikk inn i klesskapet mitt. Oransje, kanskje? Eller lilla? Det er riktignok noen grønne plagg, men de har ikke blitt mine favoritter. (Dette gjelder også kjøpte plagg.) Jeg skal faktisk innrømme at da jeg kjøpte garnet for denne genseren ville jeg egentlig strikke den i sennepsgul... men det ble heldigvis grønn.

En av grunnene til at jeg bare måtte strikke denne genseren, var at den skulle strikkes i garnet Shelter fra Brooklyn Tweed, et garn jeg hadde sikla på så lenge. Ja, det hadde virkelig blitt hauset opp i mitt strikkesinn. Faktisk så mye at jeg har vanskeligheter med å innrømme at det ikke helt innfridde! Fargene er riktignok fantastiske (jeg kjøpte også fire nøster av ovennevnte sennepsgul...), og jeg er nylig hekta på Tweed. Garnet er også mykt, varmt og luftig (det har en uslåelig løpelengde).

Noe måtte vel ofres for å få dette sikleverdige garnet - det er nemlig veldig skjørt. Flere ganger opplevde jeg at garnet røyk da jeg strikket med det. Og det røyk ikke hvor som helst, men selve masken ble revet av! Dét er ikke bra. Jeg vil ikke en gang karakterisere med som en stram strikker, snarere tvert i mot. Det garnet derimot gjorde, var å sette seg fast i seg selv... og når man dro for å få litt mer maske å gå på, da... da måtte man være forsiktig. Skjørheten kan i tillegg komme til å bidra til tidlig aldring av strikkeplagget.

Men! Jeg skal ikke klage altfor mye. Genseren ble veldig bra. Jeg er fortsatt litt for opphengt i Shelter-garnet... Jeg er meget fornøyd med genseren. Dessverre innfrir ikke vinterværet så jeg får ikke brukt den...




Ja, jeg er stadig lite fotogen!




Dette var altså genser nummer 13 av 15 i 2015. Genser nummer 14 er også ferdigstrikket - den kommer snart på bloggen. Genser nummer 15 er på pinnene, men så fant jeg ut at julegaver var en god idé... i desember! Det er sjelden jeg er så ambisiøs.




Det var det! God helg til deg som leser dette.

På pinnene... høsten sjæl

Jeg er en av de som klarte seg gjennom  en heller laber sommer. Faktisk ble jeg litt irritert da "sommeren kom for fullt" i midten av august. Jeg syntes egentlig det var på tide med høst.

Nå, derimot, er endelig høsten her! Jeg feirer med å strikke det jeg tenker er Den Ultimate Høstgenseren, nemlig Hawser fra Brooklyn Tweed. Genseren oppfyller krav jeg mener høstgensere bør oppfylle: den er stor og romslig, har fletter og strikkes i et rustikt garn. Størrelsen på flettene gjør genseren annerledes fra så mange andre flettegensere.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg er helt forstyrra etter Brooklyn Tweed! Og nå er endelig garnet deres til salgs i Norge. Det blir nok ikke noe jeg kommer til å storhandle, men et plagg her og der vil jeg unne meg.

Dette garnet var riktignok ikke til salgs i Norge da jeg fylte år i april, og da jeg bestemte meg (selvfølgelig) for å kjøpe garn for litt bursdagspenger jeg hadde fått. Jeg visste jeg ville strikke ovennevnte genser, og etter litt tenking, falt valget på Embla fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. Dette garnet har utrolig mange farger  å velge mellom, og har god løpelengde. Det er ikke så veldig mykt, men jeg regner med at det bedrer seg etter vask. Jeg har ikke sett så mye av dette garnet rundt omkring, og jeg føler det kanskje er litt undervurdert? Min tanke er i hvert fall at ser man på fargeutvalg, løpelengde og robusthet, så vil jeg foretrekke det framfor andre garn i samme kategori (f.eks. Peer Gynt og Rauma 3-tråds). Det strikkes utmerket med en strikkefasthet på 18 masker per 10 cm, en strikkefasthet man ofte støter på i amerikanske oppskrifter.

Mitt valg falt på fargen cognac. Jeg liker den svært godt! Den er ikke for oransje og det er en skikkelig høstfarge. En farge for meg, med andre ord.




Etter en tur-retur til Göteborg forrige helg fikk jeg virkelig fart i sakene. Begge ermene ble strikka i løpet av helga! Det er helt fantastisk å plutselig strikke med (forholdsvis) tjukt garn, når man har strikka med finullgarn og Shetland soft en stund...

Nå er jeg snart ferdig med bolen, og jeg gleder meg til det endelige resultatet! Og ikke minst resten av høsten, som kommer til å bli en real Brooklyn Tweed-fest (pluss litt Kofteboken, da).

Goood høst.

#9, #10, #11 & #12 / 2015... oh my! Sweater bonanza

Last time I updated was almost exactly a month ago, and while the blog has been silent, the knitting needles have click-clacked! Right now, if I am not at university,  I am knitting. In four weeks and one day I am handing in my master's thesis... so I need knitting more than ever, to zone out in the evenings.

Since I last updated, I first finished the Fana sweater for my mum.




I finished this April 11, not too long after the Easter holidays. The body was knitted at great speed! It is a little wide, but I hope it will be okay for my mother. I will see her in three weeks, so I will give her her cardigan then... I used 15 skeins (I think), 9 of the brown and 6 of the white. Yarn is Peer Gynt from Sandnes, a yarn I really enjoyed knitting with!

The next one I finished the day after, April 12. Wow, I was on fire! I didn't have much left, though. This had been on the needles for a long time, and it is the Winter Song test knit. The pattern is now released! I still haven't taken decent pictures of this sweater because I have yet to add buttons. Bad Me.




My favourite part of the sweater is all the lovely, intricate cables which pop on the back:




I still kind of think the colour is a bit too murky for my liking, but it is a colour that suits me. It will probably see more wear in the autumn! I used 3.1 skeins of Hillesvåg Ask for this sweater, that is appproximately 1000 meters.

The next one is the classic Bøvertun from Kofteboken. There are several versions of this; two with a round yoke, and this with the set-in sleeves. I opted for the classic version for this yarn, Rauma 3 ply, a dk weight yarn. I had to adapt the pattern to suit my gauge of 22 sts/10 cm, so I made an even smaller size.

 In the end I cast on 254 stitches for the bottom ribbing, in total 18 of these were set aside for button bands (9 on each band). After the ribbing I decreased from 236 stitches to 225 stitches. The square pattern is divisible by 10(+5), the flowers by 16(+1) and the rest by 4 or so. I only had to adjust number of stitches for one of the patterns, so I didn't have to think too much.

I ended up with about a 102 cm bust size, which fits me well and gives me over 10 cm of ease.

The yarn softened up greatly with washing. I have  been brave lately and washed all my knitted garments, superwash or no, on the wool cycle in the washing machine, with great results!




I was also brave and cut the front steek which was not reinforced - only by the wool's grabby nature. I like it!

In total I used 8 skeins of purple, and 5 skeins of white.




Can you see the mistake I made?

And last but not least, my most recently finished sweater that was actually finished yesterday! This is my 7th sweater this year, so it looks like I might make the 15 mark after all...




This is from the book Vintagestrikk (Vintage Knits) and is called "Med åpne diagonale masker" ("With open, diagonal stitches"). For my birthday I went on a yarn spree, and I decided to try a new yarn, Shetland Soft from Malsen og Mor. This is a light wool yarn with extremely good meterage, and it can be knit at a gauge of 24 sts/10 cm. With 280 meters per 50 grams, this makes for light and airy sweaters, and as a frugal knitter, I do like it! It fluffed up wonderfully when washed, and if the gauge seemed loose the washing plumped the yarn up.




This sweater is very short, but I used less than 200 grams of yarn.

I also quite like the pattern, it was a very quick knit and it just looks so cute. I have plans to knit another one, a longer version, which can be worn with jeans. But this cream version will look great with high waisted skirts and shorts.




And that is all I have to say for myself!

Hopefully I will be better at updating now, so I won't have to do everything at once... whew!

#8 / 2015: Thermal

I finally finished this!

This week I suddenly had three sweaters on the needles, and they were all sleeves. One of the projects was kind of hibernating... and it will continue to do so, for Easter. The sleeves for this sweater were so long, and I just wanted them finished. Hooray for weekend (and Easter break!), I say!

So, what I had wanted was a super casual henley sweater, which is a style I like. I knit the Thermal pattern at a looser gauge, with a sport weight yarn, and I knit the smallest size. I think the sweater could have been even smaller, but the looser fit is fine, too.

I feel a bit like a grandpa wearing it. The colour is very neutral and the pattern is simple. I like it! It is what I wanted, after all. The fabric, which is a 100 % wool, became quite soft and fluffy after washing.




I still haven't sewn on buttons, but to be honest, I quite like the open look like this. I'm not sure what to do with it yet.

Now I have a week long break, so I hope to be able to knit a fair bit!

On the needles: Sweaters

I am still hoping that 2015 will be the Great Sweater Year. My goal is to end up with a wardrobe of sweaters that is varied enough that I won't have to wear store bought sweaters anymore. I am already well on my way to that point; at the moment, I only have one store bought sweater that I wear regularly. Then again, it is winter (though not for long, hopefully!). Let's see how this plan will work out when spring and even summer arrives. Maybe I will have to start knitting in cotton.

There are so many sweaters I want to knit. Right now, I am dreaming of cables, and I have two words: Brooklyn Tweed. Ugh, the sweaters are SO lovely. I am also drooling over the yarn, SHELTER. It looks so nice. Hey, it's my birthday soon...

Right now I'm not knitting anything too cable heavy, though - although the previously mentioned Winter Song sweater does have a whole bunch of small, intricate cables all over the yoke..




This even has cabling on the wrong side. I'm not used to it, and I had a lot of problems with it in the beginning! The yoke is split into three parts; left and right front, and the back. I sped through the right and left front, but the back is taking me such a long time, and it's very attention demanding knitting, so not good for TV knitting. Hopefully, this weekend will see me get some real work done with this yoke!

The intricacy of the Winter Song sweater is what made me cast on for a new sweater... and hey, it's a classic: Thermal from Knitty. Even though it's much simpler than the Winter Song sweater, they have one thing in common, and it's one of my favourite sweater styles: They are henley sweaters! I don't know why, but to me it's like the henley is the epitome of the casual, cozy sweater. I have at one point actually owned four of the same henley sweater model from H&M... in different colours, mind you, but still! Something about the buttoned front just speaks to me.

I also find that when knitting, I tend to want to use so many techniques, to kind of show look what I can do, look how talented I am but I can't only have sweaters like that; my style is very casual.




I am also going back to my roots, so to speak, with this yarn, which is all Norwegian. Ask/Hifa 2 from Hillesvåg. I "accidentally" had a bit of a yarn spree, I guess you could say, a while ago, and got yarn for four sweaters(!). I like the yarn, it's at a good sport weight gauge (24 sts) and very good meterage. It's also quite soft in its own way - I like it!

So these are the sweaters I'm currently knitting. I hope I will finish at least one of them in the coming two weeks; I want to knit a yellow sweater in the Easter holidays!

Happy Thursdays!

WIP Wednesday #3 delayed: Test knitting, university knitting and Latvian braid love

Unfortunately I did not have time to post my WIPs this Wednesday. Today I'm at home being sick and feeling sorry for myself, so I have used the opportunity and daylight to take some pictures and give a little WIP update.

I finished one sweater, so I swiftly started a new one. This is not a stranded sweater, it is a single-colour henley pullover. I am doing a test knit on ravelry, the pullover winter song by MonaLykaina. I need more simple and casual sweaters in my wardrobe, and I often feel like I choose patterns with too many design elements, or at least I have in the past. And while I love straned Norwegian sweaters, a lot, I can't have a sweater wardrobe only consisting of them. 

The yarn is from Hillesvåg, a sport weight with good meterage.  The colour is an example of Don't Trust Your Monitor, as I ordered this online. I wouldn't have chosen this green if I had seen it "live", but I like it enough to go with it. I'm just not crazy about it... Objectively, though, this is a colour that probably will go well with my colouring, but I would have liked it a little lighter. I'm sure it will be fine, though; and I already sent back five skeins  (that is 500 grams)  of yarn in a colour I was unhappy with. Hopefully I will be happy with the colour I chose now. 

No denying it, though, the colour Moss Green is a pretty green and it looks differently in different lights. 

Here is one representation of the colour...



And here is another!

I like this version better...

As you can see, there is a lot of stockinette in the body of this sweater, so I guess it will be quite uninteresting for a while, until I get to the yoke.

That brings me to the next project... the mittens which I'm still working on.




Yes, I have had a littke knitting photo shoot in my window sill.

These mittens are slow going because I am only knitting on them while I am at university. I haven't been at many lectures lately, but I have been working a lot on developing a good system for analysing a compound, and it is taking a LOT of time, and it produces quite a bit of down time. Combine that with low energy levels due to a beginning cold and I had a good excuse to do some knitting. So hooray - I'm over halfway with mitten number two!




And let me just say, I am in love with the look of the Latvian braid. I actually didn't know of it until a few months ago, but it's just great for the bottom of mittens with this kind of cuff (that is, no ribbing). It is absolutely lovely, and a total pain to knit. The result is worth it, though.

I think I am going to make an effort to finish these mittens soon. I want to start a new project...