Hjartros

Jeg elsker å starte med nye prosjekter, men den følelsen av å bli ferdig med noe er utrolig deilig. Den er liksom avsluttende, at jeg har mestra noe, og jeg innrømmer gladelig også at jeg elsker å dele det på instagram og å få hjerter og kommentarer.  Og denne følelsen er enda sterkere når det er mitt eget mønster som blir ferdig.

Hjartros bare måtte hete det den heter på grunn av selbumønsteret den er tilpassa etter. Etter å ha bladd gjennom det fantastiske oppslagsverket som er Selbuvotter av Anne Bårdsgård endte jeg opp på siden med hjartros-mønstre, som har fått sitt navn på grunn av at de består av hjerter eller at de ligner på hjerter. Mønsteret jeg valgte var litt annerledes enn de andre, fordi det var helt sammensatt, og jeg satte meg ned og begynte å fjerne og legge til, og tilpasse det til en ovenfra-og-ned genser med rund sal.

Garnet fikk bli Pickles extra fine merino som jeg kjøpte på salg, fargene kitt og gresskar. Jeg strikker sjelden med denne typen merino til meg selv, men resultatet ble skikkelig bra og jeg er fornøyd med garnet!



Etter en del pusling med økninger - ikke bare bare! Var det klart for den enkle delen, nemlig strikkinga! Bærestykket gikk fort, det er ganske typisk meg.




For å forbedre passformen på genseren la jeg inn forkortede rader i nakken, før jeg begynte med mønsteret. Neste gang vil jeg nok legge inn forkortede rader rett under bærestykket også, fordi den ble fortsatt littegrann kort i ryggen, synes jeg. Jeg la også inn fellinger og økninger i midjepartiet.

Etter bærestykket tok det hele selvfølgelig litt lengre tid, fordi glattstrikk. Men jeg kom da i mål til slutt.




Og la meg bare si. Denne genseren er ALT. Jeg er så fornøyd. Passformen ble så bra, og genseren ligger så fint over skuldrene. Etter vask ble garnet elastisk, men det draperer fortsatt flott. Og med løpelengde på 140 m/50 gram, er genseren lett og god også!




Lua jeg har på meg er forøvrig Habitat av Jared Flood/Brooklyn Tweed.

Jeg fikk gode tilbakemeldinger på Hjartros på Koftegruppa på facebook, og på instagram. Det blir nok et mønster, men på grunn av at mønsteret spenner over så mange masker (30) blir mønsteret på kofteform. Det vil bli både i worsted/dk og sport/fingering. Jeg gleder meg!

Men først er det mange andre ideer jeg må gjennom...

Votter, treningsbestikkelser og alpakkabeleggdille

En god stund nå, men spesielt etter jeg blei sjuk i slutten av november, har jeg vært vitne til mitt eget kroppslige forfall. Det kreves ingen medisinsk utdannelse for å forstå at når selv det å stå opp av senga er en utfordring, så blir man ikke akkurat i bedre form. I det siste har i heldigvis den biten falt litt mer på plass - tur med Arya har jeg klart å gå regelmessig, men det går ikke akkurat så fort med en hund som skal snuse på noe hver tredje meter. Pulsen måtte opp, og endelig har jeg klart å finne litt giv til trening.

For å gi meg selv enda mer motivasjon, har jeg gitt meg selv en utfordring - eller en bestikkelse? Den går ut på at hvis jeg greier å trene to ganger i uka i fire uker, skal jeg få kjøpe noe nytt garn. Jeg har selvfølgelig allerede planlagt hva det skal være, så nå er det bare å stå på! Med trening er det her snakk om styrke og utholdenhet på treningssenter. Hvis jeg bare greier å trene én dag, kan jeg gå 10 000 skritt i tre dager i tillegg. Det pleide å være lett som en plett før, men nå er det mildt sagt en utfordring. Fitbiten og garngulrota hjelper på motivasjonen, og selvfølgelig den følelsen jeg får av å trene. Jeg føler meg som en hykler der jeg står i vektløfterskoene mine og tar 30 kg i knebøy, men sånn må det bli!

Jeg synes faktisk jeg er veldig flink til å slanke garnlageret mitt (å slanke kroppen orker jeg ikke å tenke på nå, selv om den er tyngre), men det kom jo mye garn inn i lageret etter jeg var i Kongsvinger og hentet derfra, også er det jo alt som er i kjelleren. Jeg tror det er på rundt 20 kg nå. Jeg har lyst til å lage en bedre oversikt over hvor mye jeg har brukt opp, men da må jeg legge inn absolutt alt på ravelry først! Det er litt av en jobb.

For å fortsette på garnslanketemaet, så ble jeg nylig ferdig med det ultimate restegarnsprosjektet - nemlig Fiddlehead Mittens. Det er en skikkelig klassiker på ravelry!




Dette er jo kanskje noen av de mest Ingvildete fargene som finnes, i skjønn forening. Og det er sju forskjellige garntyper her! Det som er så genialt med disse vottene er at de er foret, så man kan bruke opp for eksempel de alpakkarestene man ikke veit hva man skal gjøre med. Ellers er det Pickles Merino Tweed (farge løvfall), Brooklyn Tweed Shelter (farge Hayloft) og Loft (farge Barn owl), Malsen og Mor Shetland Soft (fargene grå skumring og basis hvit) og et skotsk tweedgarn som ligner en del på Shetlandsull eller lamullgarnet til Rauma. Alt er holdt dobbelt bortsett fra Shelter. Jeg strikka yttervotten på pinne 3, og den er så tett at den kan brukes som skjold! Det var nesten ubehagelig å strikke så tykt garn med så tynne pinner. I stedet for icord-opplegg gjorde jeg ei latvisk flette. Her må vottene dampes litt bedre, for den synes ikke så godt.

Og inni er det Rauma alpaca silk, et pusegarn, i beige, og Drops alpaca i naturhvitt:




Og det er så mykt atte hjælp. Vottene er bare helt utrolig varme, og de besto dagens skogstur:



(Også avbildet: Lancet-lue fra Brooklyn Tweed, og Senjegenser fra Kofteboken)

De ble nesten for varme for dagens tur, og jeg måtte ta dem av flere ganger.
Utrolig artig å strikke dem, og det gikk med en del garn. Den skotske ulla blei strikka helt opp.

Umiddelbart etter at jeg hadde strikka ferdig vottene, tenkte jeg på det geniale som er foret strikk, og i tillegg hadde jeg femten gram igjen av nøstet med Drops Alpaca. Det klarte jeg ikke å legge tilbake i skuffen, og jeg trenger jo ei lue som matcher, gjør jeg ikke? Jeg trenger i hvert fall ei lue jeg kan gå med til den plommerøde kåpa mi. Dermed skjedde dette:




Deilig foret brem i Drops Alpaca og Rauma Alpaca Silk, og brei ribb i dobbel Shetland Soft (mitt nye favorittgarn, kan man si det? Dobbel Shetland soft?) i fargen lilla plomme. Utrolig vakker lillafarge; den ligner nok litt mer på den fra vottene. På selve lua blir det vel noe mønster etter hvert, vi får se hva det blir til.

Det får være nok for i kveld - resten skal nok brukes på mer strikking(!) mens jeg ser på at mannen spiller Skyrim på Playstation 4. Slik går dagene!

Gæmlisungdom og tanteskippertak

Her flyr fortsatt pinnene i forrykende fart, og det ruller ut plagg etter plagg. Nye ting blir lagt opp til stadig vekk, ideene er for mange og jeg vil strikke alt med én gang! Jeg velter meg i påbegynte prosjekter og legger opp til tre nye for hver ting jeg gjør ferdig.

Når det er sagt, så har jeg blitt ferdig med et par plagg. For et par innlegg siden skreiv jeg om vintagetrøya jeg holdt på med. Nå er den ferdig!




Stoooort bilde! Er den ikke fin?

Til denne toppen brukte jeg nøyaktig fire nøster med alpakka silke fra Sandnes garn. Fargen er nr 3355, og jeg kjøpte den på salg, så det er mulig den er utgått. Den er i en flott rustrød farge som er litt mer brun enn rød. Looken med et panel med hullmønster er inspirert av en trøye fra 50-tallet som er å se i boka Vintagestrikk. Hullmønsteret på denne toppen er både på for-og bakstykke. Bolen er strikka i ett stykke og delt i ermeåpningene. Skuldrene er lett forma med forkortede rader, og strikka sammen på toppen. I ermeåpningene er det plukket opp masker til ermer, som også er forma med forkortede rader. Dette er en metode jeg liker godt å strikke ermer på. Man får de tradisjonelle ermene, men man slipper søm. Man kan strikke dem fra toppen og dermed bruke opp alt garnet sitt! I mitt tilfelle var jeg jo veldig begrenset av mengden garn jeg hadde. Denne måten å konstruere ermer på fungerer altså ypperlig. Man må altså ikke ha raglanfelling (eller økning) hvis man vil ha sømløse ermer.




Disse fotoseansene er ganske kleine, altså... heldigvis har jeg et godt kamera(!).

Ettersom garnet er en blanding av to ekstremt uelastiske fibre, blei ribbestrikken ganske slapp. Dette visste jeg i midlertid kom til å skje. Til gjengjeld faller den veldig fint, og hullmønsteret ser fantastisk ut. Jeg kommer nok til å strikke en versjon med kortere ermer også, jeg har noe garn som brenner hull i garnkommoden min som skal brukes...

Men nok om det, for øyeblikket - før jeg tar helt av med plagg til meg selv har jeg ei niese som hverken fikk julegave eller bursdagsgave i fjor, så nå er det bare for tante å strikke i vei. Jeg har tidligere gitt henne en Mariusgenser i tynn merinoull som virkelig falt i smak. Jeg synes det er aller mest gøy å strikke gensere, så jeg bestemte meg for å fortsette med det - og i liten størrelse går det jo fort som fy!

Den første jeg bestemte meg for å strikke var Bøvertun mini, som er å finne i Kofteboken 2. Jeg har strikka en tradisjonell Bøvertun med isatte ermer til meg selv tidligere, men den rundstrikkede var på én eller annen mental liste. Også til meg selv, muligens.

Jeg måtte bare prøve garnet Flora fra Garnstudio, alpakka/ull-miksen som er hakket tynnere enn Lima og Nepal. I tillegg hadde Drops en alpakkafest i desember, så garnet var skikkelig billig. Jeg kjøpte nøster til meg selv også, så det skal bli interessant! Garnet strikka opp flott med 27m/10cm, og løpelengden er fantastisk. Garnet kjennes litt mer alpakka ut enn storesøsknene, men det gjør egentlig ingenting. Jeg likte det godt, og kommer nok til å bruke mer av det når jeg kan ekspandere garnlageret mitt igjen...




Jeg sydde inn bånd for å skjule sårkanten og brukte mindre tinnknapper.

Den andre genseren holder jeg på med nå, og kommer fra mitt eget hode. Jeg har en stund tenkt på å strikke noe med ugler til niesa mi, da hun er veldig glad i dem.




Genseren strikker jeg ovenfra og ned i Sandnes tynn merino som bunnfarge og diverse håndfargede sokkegarnrester som mønsterfarger. Bladborden fant jeg i Selbuvotter-boka, og uglene tegnet jeg selv. Det var en del jobb å regne ut økninger, men jeg synes det ble bra. Jeg synes spesielt at det håndfargede garnet virkelig kommer fram. Jeg har beundret mitt eget arbeid ganske mye her! Jeg har også mange ugleplaner nå til seinere prosjekter.




Er de ikke søte?

Og så langt er jeg kommet nå:




Barneklær, ass. Det går så fort!

Jeg har mer på gang, men dette innlegget er allerede for langt.

De ferdige plaggene er forøvrig genser tre og fire som er blitt ferdig så langt!

Ha en god uke.

Jentejakke, innlandshelg og genserprosjekt

Torsdag dro mannen, bikkja og jeg til Kongsvinger, min hjemby, for å besøke foreldrene mine. Litt miljøforandring har vært godt for sjela, og vi har det veldig koselig her.

I Kongsvinger er det også litt mer vinter enn det er i Sandefjord. Da er det spesielt artig å gå tur med Arya, som koser seg enda mer enn vanlig! I tillegg er det flotte turmuligheter rett utafor døra til foreldrene mine her i Kongsvinger, en lang strandpromenade som går langs Glomma. I går gikk vi på denne promenaden til vi kom til en liten kafé - der ble det vaffel og kaffe på menneskene og dentastix på hunden. Jeg fikk litt Ladestien-følelse av det hele, utrolig koselig.




Sola skinte så fint og det var deilig å sitte ute og drikke litt kaffe!

Jeg har også fått strikka en del - her er det vintersport på TV dagen lang (men jeg fikk sett litt på tennis i går, en sport jeg synes det er genuint spennende å se på!), gullrekka og Detektimen. Det er skog på tomta, og Arya får være ute og være hund. Jeg har vært innom den lokale garnsjappa her og ikke kjøpt noen ting! Lageret har likevel økt litt, da det ble avdekket garn som ikke ble med til Sandefjord med mamma og pappa til jul... anslår rundt et kilogram.

To strikketøy fikk være med hit, og det var de fra forrige innlegg. Jeg glemte imidlertid garnet til bein nummer to på tightsen, så den har vært inaktiv i store deler av helga. Det har gitt meg mye tid til å jobbe med vintageblusen. Nå mangler jeg faktisk bare ett erme! Det ble overraskende langt, lengre enn albuelengde. Det er ikke verst. Jeg skriver ned oppskrift, og det er vanskeligere enn jeg antok. Jeg vil komme tilbake til det i et seinere innlegg.

Nok om alt det der - det jeg egentlig ville skrive om i dette blogginnlegget er mitt ferskeste ferdige prosjekt, nemlig ei lita jakke til ei lita jente. Ingen actionbilder; jeg har ingen små barn tilgjengelige. Som tidligere nevnt jobber hjernen i høygir med ideer og hva det måtte være, og denne lille jakka er den første ideen som har materialisert.




Den blei alt jeg håpte på! Alt fra puffermene til blondekanten til hullmønsteret på forstykkene, for ikke å snakke om kragen. Jeg strikka jakka i tynn merinoull fra Sandnes garn, i en utgått farge (tror jeg) jeg kjøpte på salg for en tid sida. Jeg brukte litt over to nøster til størrelse to år. Jakka er strikka i ett stykke, fram og tilbake, og ermer og krage er plukket opp til slutt. Ermene er forma med forkortede rader - her er jeg ikke 100 % fornøyd og vil endre konstruksjonen neste gang jeg strikker jakka - og det må jeg jo, for jeg har flere nieser...




Jeg er veldig glad for at jeg valgte å bruke marihøneknapper, det ga jakka et mer barnslig uttrykk. Jeg velger å kalle looken for "gæmlisunge" - strikka av en gæmlisungdom... Jeg elsker vintagestilen, både til barn og voksne. Tynn merinoull er perfekt for småbarn, det er så mykt at man ikke skulle trodd det var ull. Det strikkes i tillegg opp veldig pent.




Dette er den andre genseren jeg ferdigstiller i 2017 (den andre kan finnes på blant annet instagrammen min. Jeg har en løs plan om å ferdigstille 17 gensere i år (jeg liker jo litt system!), og i år gir jeg meg selv lov til å telle barnegensere. Barnedresser med lange ermer vil også telle. Derfor vil det nok bli mange gensere i år! Og jeg har mengder til en hel del gensere i lageret, så forhåpentligvis vil jeg holde meg opptatt med det en stund.

Med dette avslutter jeg denne posten - god søndag til deg som leser.

Garnslanking og fristrikking

Her om dagen gjorde jeg noe som gjør at jeg tipper over i kategorien "lettere besatt" og ikke bare "ganske glad i å strikke" - jeg gikk gjennom garnet mitt, veide det og loggførte det på ravelry. Jeg tok riktignok ikke bilder, så jeg kunne ha vært hakket mer nerdete, må jeg innrømme. Det finnes fortsatt et par poser med garn i kjelleren som jeg i stor grad ikke har loggført, og utenom det endte jeg opp med i overkant av 16 loggførte kilogram. Seksten. Kilogram. Det er ganske mange garnnøster... Dermed lovet jeg meg selv at garnlageret må slankes, og nytt garn skal ikke kjøpes inn.

Neste dag møtte jeg ei venninne og babyen hennes i Holmestrand, og kjøpte fire nøster med alpakka silke og tre nøster med tynn merinoull fra Sandnes garn... men. Salg.

Greit nok - NÅ skal det slankes. Kan si at jeg dro til ei anna venninne i helga, vi var i Oslo og gikk forbi Pickles, og jeg var med henne inn på Strikkedilla og kjøpte seks knapper. Klapp på skuldra.

Og hvis man begynner å strikke med sitt nyinnkjøpte garn med én gang, da telles det knapt!




Det er første gang jeg prøver Alpakka silke. For over 90 kroner per nøste blir det litt heftig. På salg var det imidlertid litt mindre smertefullt, så jeg gikk for det. Fargen er nr 3355, en slags bronsebrun. (Hadde passa fint i et Ravnklo-skjerf.) Jeg kjøpte egentlig garnet med barn eller babyer i tankene, men jeg fant ut at det var bedre å ha seg selv i tankene(!). Planen er å strikke en slags vintage-trøye med korte ermer. Foran er det et panel med hullmønster. Garnet er drøyt, så det ser ut til at ei trøye er innen rekkevidde. Ermene skal jeg plukke opp i ermeåpningene og forme med forkorta rader. Det er ikke noe mønster, men jeg er inspirert av ei trøye fra boka Vintagestrikk.

Jeg har mange prosjekter for tida, jeg legger opp til noe nytt rett som det er og det er noe jeg trives med nå. Dette er imidlertid de mest aktive prosjektene akkurat nå.
Det andre prosjektet la jeg opp fordi jeg trengte et enkelt prosjekt jeg ikke trengte å konsentrere meg om. Og siden livet mitt er betraktelig fullere av barn og babyer enn noen gang, ble det tights - noe jeg har tenkt på lenge, men ikke gjort før nå:




Og dette er skikkelig lagergarn, det grå har vært en del av det infamøse kjellergarnet. Dette er diverse babyull fra Rauma og Dale garn. Mønsteret er fra "strikk til barnehagebarn" av Tove Fevang, ei bok jeg fikk av Fredrik til jul - hinter han til noe? Og skal gis til ei snart-barnehagejente jeg kjenner. Ålreit med ribbetights, det blir nok flere.

Tilbake fra skyggene

Nytt år, nye muligheter?

Ikke ett eneste innlegg ble posta i 2016, men så var det et innholdsrikt år.  Jeg kom meg til Sandefjord på permanent basis, bytta etternavn, og så videre.

Nå er det dessverre slik at jeg i de siste årene har følt at det har gått veldig opp og ned på det personlige plan. Ikke at jeg skal gå mye inn på det, men det er en strikk som er blitt tøyd fram til man får litt pusterom. Man får slappa av, men strikken er svakere. Kanskje den til og med har fått noen sprekker. Hver gang har strikken blitt tøyd litt lengre, og nå virker det som om den er røket. Og her sitter jeg. Jeg har ikke tenkt til å snakke mye i hverken strikkmetaforer eller om mitt rike, indre liv, men det er jo én av grunnene til at jeg børster støvet av bloggen.

Jeg vet ikke om det er en konsekvens av å ha gått ned i kjelleren eller om det er et resultat av å gått inn i mæ sjæl, men jeg har fått en voldsom trang til å skape noe. Jeg har alltid likt å lage ting, pusle litt, strikke, drodle. Men nå er det et behov, en følelse i brystet når jeg skal sove som gjør at hjernen jobber i høygir og at jeg bare må uttrykke meg, ellers blir jeg gal. Og dette, en blogg, er jo en veldig enkel og grei måte å uttrykke seg på.

Siden jeg startet bloggen har den vært en strikkeblogg, og det vil den fortsatt være. For å starte, her er et lite utvalg av det jeg lagde i 2016:



Genser i halvpatent til mannen i Hifa Ask



Oddvars nye kofte og Mariusgenser til brødrenes 25- og 30-årsdag i Drops Karisma



Ashland i Brooklyn Tweed Loft og en liten hundevalp!


- Kommer straks tilbake med hva som er på pinnene for tida.

#18 / 2015: Cascades

Enda en genser til meg selv...

Jeg var jo så godt i gang med genseren til kjæresten min, men det viser seg at glattstrikk fram og tilbake og en genser i mange, mange deler er gørrkjedelig å strikke. Hvem skulle trodd? Utrolig nok er jeg kommet til det første ermet, og det går jo ganske fort når jeg først starter, men ... det er så mye fristende som ligger og venter på meg!

For eksempel denne genseren. Cascades.

Til å være en person hvis påståtte favorittfarge er grønn, skulle man ikke trodd det hvis man tok en kikk inn i klesskapet mitt. Oransje, kanskje? Eller lilla? Det er riktignok noen grønne plagg, men de har ikke blitt mine favoritter. (Dette gjelder også kjøpte plagg.) Jeg skal faktisk innrømme at da jeg kjøpte garnet for denne genseren ville jeg egentlig strikke den i sennepsgul... men det ble heldigvis grønn.

En av grunnene til at jeg bare måtte strikke denne genseren, var at den skulle strikkes i garnet Shelter fra Brooklyn Tweed, et garn jeg hadde sikla på så lenge. Ja, det hadde virkelig blitt hauset opp i mitt strikkesinn. Faktisk så mye at jeg har vanskeligheter med å innrømme at det ikke helt innfridde! Fargene er riktignok fantastiske (jeg kjøpte også fire nøster av ovennevnte sennepsgul...), og jeg er nylig hekta på Tweed. Garnet er også mykt, varmt og luftig (det har en uslåelig løpelengde).

Noe måtte vel ofres for å få dette sikleverdige garnet - det er nemlig veldig skjørt. Flere ganger opplevde jeg at garnet røyk da jeg strikket med det. Og det røyk ikke hvor som helst, men selve masken ble revet av! Dét er ikke bra. Jeg vil ikke en gang karakterisere med som en stram strikker, snarere tvert i mot. Det garnet derimot gjorde, var å sette seg fast i seg selv... og når man dro for å få litt mer maske å gå på, da... da måtte man være forsiktig. Skjørheten kan i tillegg komme til å bidra til tidlig aldring av strikkeplagget.

Men! Jeg skal ikke klage altfor mye. Genseren ble veldig bra. Jeg er fortsatt litt for opphengt i Shelter-garnet... Jeg er meget fornøyd med genseren. Dessverre innfrir ikke vinterværet så jeg får ikke brukt den...




Ja, jeg er stadig lite fotogen!




Dette var altså genser nummer 13 av 15 i 2015. Genser nummer 14 er også ferdigstrikket - den kommer snart på bloggen. Genser nummer 15 er på pinnene, men så fant jeg ut at julegaver var en god idé... i desember! Det er sjelden jeg er så ambisiøs.




Det var det! God helg til deg som leser dette.