Første halvdel av 2015: en oppsummering

Det er stille her for tida. En skulle kanskje trodd sommerferie virkelig ville sette fart i strikkingen, men den gang ei. Det har vært en travel tid; flytting, oppussing og sammenskruing av møbler har stått på agendaen. I det siste har det roet seg, og jeg har faktisk fått strikket en del, men så har det seg slik at jeg holder på med et Hemmelig Prosjekt, og det kan jeg jo ikke vise fram. Derfor tenkte jeg å lage et oppsummeringsinnlegg.

Første halvdel av 2015 er straks omme. Ganske tidlig i år bestemte jeg meg for å strikke 12 gensere, og når ting gikk fortere enn forventet, bestemte jeg meg til å øke antallet til 15. Jeg synes det fungerer utmerket, men det har ført til at jeg kun har hatt store prosjekter på pinnene. Dette innlegget skal omhandle genserprosjektet mitt. 

Siden jeg er opptatt av ubetydelige regler,  så har jeg bestemt meg for at babygensere ikke teller.

Per dags dato har jeg strikket åtte gensere, altså er jeg godt i rute! I tillegg er jeg i gang med både nummer ni og ti. Den ene kan jeg vise her, det er versjon to av "Med åpne diagonale masker" fra boka Vintagestrikk. Her er ravelry-lenken til prosjektet!

Denne gangen valgte jeg å strikke bolen først, og jeg er nå såvidt i gang med ermene. Dessverre er den ikke prioritert nå. Kanskje den skal få bli reisestrikk til helga!

Grunnen til at jeg strikker den igjen, er at den første ble så vellykket. Denne gangen har jeg valgt å gjøre den litt lengre og smalere, og det oppnår jeg ved å strikke med pinne 2,5. Malsen og Mor Shetland Soft er fortsatt garnet, i fargen lilla tistel. Utrolig deilig garn!

Her kommer de andre genserne jeg har strikket så langt i år:








Åtte flotte gensere... og seks var til meg!
Andre halvdel av 2015 byr derimot på mer strikk til andre. Etter nyhetene om at Kofteboken 2 kommer ut til jul, må jeg strikke så mye jeg kan fra Kofteboken! Slik blir det julegaver av. Men jeg har også planlagt noen flotte høstgensere fra Brooklyn Tweed til både meg og kjæresten.

Det er alt for i dag!

Nå er det norsk! #13 / 2015: Slalåm/Senjekofte og dårlige tider for egostrikk

Nå er det endelig tid til oppdatering! Masteren er levert, jeg har tatt min siste eksamen, og om få måneder skal penger begynne å strømme fra ingensteder inn på kontoen. I tillegg har jeg flytta, så dagene har gått med til nettopp dét og mangel på internett. Nå er jeg derimot hos mine foreldre, og der finnes det internett i fleng.

Alle de flinke strikkedamene jeg følger på instagram har lagt ut nydeligvakre kolasjer med alt de strikka i mai. Hva kan jeg skilte med i mai, sånn strikkemessig? Ikke noe nytt, siden forrige innlegg...

I mai var det blant annet dropssalg, og  Syforeninga Nydeligfins byttekveld nærmet seg i juni. (Byttekvelden til Syforeninga er en slags hemmelig nissevenn, du får en mottaker med en ønskeliste og oppfyller et ønske - med ditt eget håndarbeid, så klart.) Jeg bestemte meg, i masteroppgaveskriverus, å strikke ei kofte. Det  burde gå bra, mottakeren er minst to størrelser mindre enn meg og det går da relativt raskt å strikke ei kofte til meg selv!

Egentlig skulle jeg strikke Nancykofta, men Alle har jo den, så valget falt i stedet på Senje/Slalåm fra Kofteboken. Fargene var i mottakerens egne farger, grå bunn med turkis mønster. Ikke noe for meg, men vakre farger jeg koste meg å strikke med.

Kofta ble ferdig andre juni (dagen etter masteravhandlingen min ble ferdig)! Jeg brukte altså rundt tre uker på ferdigstillingen. Og resultatet ble riktig så flott!




Kofta er strikka i Baby Merino fra drops. Jeg brukte ganske nøyaktig seks nøster av grått, og godt under halvparten av ett nøste av hver mønsterfarge (jeg har selvfølgelig veid de resterende garnnøstene. Data er viktig!). Jeg strikka den minste størrelsen.

Strikkefastheten min var mye strammere enn anbefalt, på grunn av kommentarer fra ravelry om at plaggene vokser i vask. Og det gjorde de! Kofta vokste 8 cm i bredden og 5 cm i lengden. Dermed ble kofta en perfekt størrelse XS! Jeg var litt nervøs for at kofta ville bli for liten, for hvem strikker vel prøvelapp.. OG vasker den etterpå? (Svar: Ikke jeg...)




Jakka fikk også et mye bedre fall etter vask, og var mindre "sprettent". Det er også utrolig mykt -  nesten for mykt for kofter, synes jeg! Trives best med ubehandla ull, i grunn.

Og mottakeren var godt fornøyd med gaven. (Selv fikk jeg et kjempeflott forkle.)

Nå har jeg pådratt meg haugevis med gavestrikk, så det kan muligens se ut som det er dårlig med arbeid her, men de skal vises fram etter at gavene er overlevert. I tillegg skal jeg passe på å ha et plagg til meg selv (eller samboeren) til enhver tid. Da ordner det seg nok!

God helg.